Prosjektbibliotek

Mange kvinner som har opplevd seksuelle overgrep strever med ettervirkninger knyttet til seksualitet og nærhet til partner. Det finnes tilbud til å behandle traumene, men et tilbud med fokus på å reetablere seksualiteten mangler. Prosjektet har som mål å gi kvinner og deres partnere mulighet til å få eller finne tilbake til en positiv seksualitet etter seksualisert vold og traumer.

3700 kvinner har fått påvist genfeil i ett av de to bryst-/eggstokkreft-genene BRCA1 og BRCA2, eller i ett av de 4 tarm-/livmorkreft-genene MLH1, MSH2, MSH6 og PMS2 (Lynch Syndrom (LS)). De har høy risiko for å utvikle kreft fra ung voksen alder.

Kjønnslemlestelse medfører fysiske, psykiske og seksuelle helseplager, har mange utsatte jenter og kvinner behov for helsehjelp. Denne studien vil gi oppdatert kunnskap om utbredelse og risiko for kjønnslemlestelse i Norge.

Spiseforstyrrelsene bulimi eller overspisingslidelse vil ofte medføre stor lidelse i form av redusert livskvalitet, depresjon, angst, i tillegg til å gi en økt risiko for alvorlige fysiske lidelser som diabetes- 2, hjerte-karsykdommer eller benskjørhet. I dag er det kognitiv atferdsterapi som er den foretrukne behandling for disse to spiseforstyrrelser. Til tross for å være ansett som beste behandling, er det likevel mer enn 50% som ikke opplever bedring fra denne terapiformen. Studien ønsket derfor å undersøke en alternativ behandlingstilnærming.

Halvparten av kvinnene som fjerner friske eggstokker og eggledere på grunn av fare for arvelig kreft får redusert livskvalitet. En viktig årsak er at de ikke tar hormontilskudd. Studien forsket på konsekvensene for de kvinnene som fjerner friske organer for å forebygge arvelig kreft.

Etter fødsel kan det oppstå skader på bekkenbunnsmuskulatur. Studien ønsket å undersøke dette på kvinner som fødte ved St. Olavs hospital i perioden 1990-97.  

BRCA1 og BRCA2 er to gener som kan gi økt livstidsrisiko for bryst – og eggstokkreft dersom genene muterer. Studien ønsket å se på hvordan helsevesenet kan nå frem med et gentest-tilbud for arvelig brystkreft på en god måte.

Et mindretall av norske barn ammes som anbefalt. Det er behov for mer kunnskap om ulikhet i amming relatert til sosioøkonomisk posisjon, etnisk opprinnelse og mors helse. Prosjektet ønsket å finne tiltak som kan øke forekomsten av amming samt bedre mødrenes opplevelse av amming.