Kostholdsveiledning er ofte en del av behandlingen av spiseforstyrrelser, men det har sjeldent vist gode og varige resultater alene.
Det er behov for nye behandlingstilnærminger
Fysisk aktivitet er en lite benyttet metode i behandlingen av spiseforstyrrelser. Årsaken er trolig at fysisk aktivitet er lite utprøvd i spiseforstyrrelses-behandling fordi mange med spiseforstyrrelser har misbrukt trening til å regulere følelser eller forbrenne kcal. Denne type avhengighet og tvangspreget forhold til trening er knyttet til mer alvorlig lidelse og utfordringer med å få effekt fra behandling. Det har derfor vært en frykt for at bruk av trening i behandlingen kan forverre eller i beste fall redusere behandlingsresultatet.
Det er flere fordeler og en rekke positive helseeffekter knyttet til fysisk aktivitet. Flere studier viser at fysisk aktivitet både kan forebygge og behandle depresjon, har effekt på kognitive egenskaper og impulskontroll, og kan bidra til å håndtere angst bedre. Det foreligger funn som viser at kognitiv atferdsterapi kombinert med kostholdsterapi er enda mer effektivt enn kognitiv terapi alene. Det kan derfor være at kostholdsterapi virker tilsvarende forsterkende på fysisk aktivitet som behandling av spiseforstyrrelser.
Utførelse
Uavhengig av om man var tildelt kognitiv atferdsterapi eller fysisk aktivtiet som behandling, så besto behandlingen av 16 uker med totalt 20 behandlingstreff arrangert i gruppe på inntil 8 personer. Kognitiv terapi behandlingen ble gitt ved en fast, kvalifisert terapeut med minst 10 års erfaring i kognitiv terapi for spiseforstyrrelser, mens fysisk aktivitet ble gitt ved et team på 3 treningsfysiologer (treningsterapien) og én ernæringsfysiolog (kostholdsterapien).
Vi evaluerte deltagerne og i denne studien så vi spesifikt på det spørreskjema som brukes til å evaluere diagnose (Eating disorder examination questionnaire, EDE-q), til å evaluere livskvalitet relatert til spiseforstyrrelsen (Clinical Impairment Scale), generell livskvalitet (Satisfaction With Life Scale) og symptomer på depresjon (Beck Depression Inventory). Vi gjorde også evaluering basert på klinisk intervju, for å sikre en god vurdering av diagnosetilstand.
Funn
Av de nevnte utfallsmål vi så på (symptomer på spiseforstyrrelse, symptomer på depresjon, livskvalitet), viste det seg at fysisk aktivitet gav sterkere og bedre behandlingseffekt umiddelbart etter 16 uker behandling, men på grunn av en stadig økende grad av effekt fra kognitiv terapi, så viste disse to behandlingsmetoder seg å være like gode når vi evaluerte langtidseffekten (6 mnd, 12 mnd og 24 mnd etter behandling). Det var forøvrig også kun etter fysisk aktivitet at vi så en reduksjon i symptomer på depresjon, hvilket stemmer godt med hva litteraturen ellers fremhever: at fysisk aktivitet kan beskytte mot og behandle mild til moderat grad av depresjon.
Lettere å søke hjelp?
Denne studien har vist at bruk av fysisk aktivitet i behandlingen ikke forverrer tvangspreget trening eller forringer behandlingsresultatet for øvrig. Vi har funnet at en helt ny behandlingsmetode, som baserer seg på en helt ny fagekspertise, gir like gode og sterke behandlingseffekter som psykoterapi-fagfeltets egne, foretrukne behandlingsmetode mot bulimi og overspisingslidelse. Fordelen med dette er et bredere behandlingstilbud å velge mellom for pasientgruppen, en ny behandlingsmetode som kan fremstå som et lavterskeltilbud som er enklere å søke seg mot; dels fordi innholdet appellerer til pasientgruppen (interesse for fysisk aktivitet og kosthold), og dels fordi man ikke behøver gå via fastlegen for å komme til behandling. En ytterligere fordel er at behandlingen baserer seg på en fagekspertise som ikke er belastet med ventelister, og som derfor kan imøtekomme behandlingsbehovet raskere.
Informasjon om studien: https://tfmathisen.no/forskning/fakt-studien-behandling-av-spiseforstyrrelser/kan-fysisk-aktivitet-og-kostholdsterapi-fakt-behandle-spiseforstyrrelser/