Hvorfor gjennomføres studien?
De som ikke er utsatt må beskyttes fra kjønnslemlestelse og derav følgende helseplager. For at tjenestene skal kunne ivareta utsattes behov for helsehjelp, trenger vi kunnskap om antallet berørte, deres alder, landbakgrunn, type kjønnslemlestelse og dermed type helseplager, og i hvilken kommune de er bosatt. Forebyggende tjenester trenger å vite antallet som er i risiko, hvem de er, hvor de bor og hvilke faktorer som hindrer eller fremmer risiko for kjønnslemlestelse. Tilsvarende kunnskap fra 2013 er utdatert og bør oppdateres og forbedres med bedre metoder.
Hvordan skal den gjennomføres?
Prosjektet er delt i to bolker og kombinerer kvalitative og kvantitative metoder. Først skal det gjennomføres en litteraturstudie der målet er å identifisere faktorer som påvirker holdning og atferd knyttet til kjønnslemlestelse i en migrasjonskontekst. Deretter skal faktorene diskuteres av en faglig ekspertgruppe med brukerrepresentanter. Senere skal fire ekspertpanel med forskjellig landbakgrunn settes sammen for å vekte effekten av tiltakene. Svarene blir anonymisert og utvekslet mellom de ulike gruppene og dette gjentas til det er nådd en tilnærmet enighet innen hvert enkelt panel, basert på statistisk analyse.
I den andre bolken vil antall utsatte og i risiko estimeres, fordelt på type kjønnslemlestelse og bosetting i Norge. Ved å ekstrapolere (matematisk metode) tall fra befolkningsstudier om utbredelse i opprinnelseslandene (Demographic Health Survey (DHS) og Multiple Indicator Cluster Surveys (MICS)) på befolkningsdata fra SSB, og kontrollere for effekten av faktorer som påvirker holdning og adferd knyttet til kjønnslemlestelse estimert i første bolk. For å ta høyde for endringer i innvandrerbefolkningen vil vi bruke SSB sin befolkningsstatistikk per 1/1 2022 og siste tilgjengelige tall for hvert opprinnelsesland.
Hva er målet?
Prosjektet vil bidra til forhindring av kjønnslemlestelse og ivaretakelse av nylig identifiserte helsebehov, bl.a. psykoseksuell rådgivning. Det vil føre til bedre fysisk og psykisk helse og dermed livskvalitet for berørte jenter og kvinner, og på lang sikt komme samfunnet til gode gjennom økt integrering og samfunnsdeltakelse. Resultatene fra prosjektet er også nyttig for frivillige organisasjoner som arbeider med innvandrerhelse og integrering, og særlig for N.K.S. betydningsfulle innsats med å fremme seksuell og reproduktiv helse blant innvandrerkvinner. Prosjektet vil også imøtekomme rapporteringskravet om kjønnslemlestelse i FNs bærekraftmål. Videre den forbedrede metoden vil være nyttig i andre migrasjonsland.
Veileder av prosjektet arbeider samtidig med en metodeutvikling mot kjønnslemlestelse - Replace Norge: https://sanitetskvinnene.no/prosjektbibliotek/metodeutvikling-mot-kjonnslemlestelse-replace-norge