Årlig deler Stiftelsen Dam midler til flere prosjekter i Programmet Utvikling som går til helsefrivilligheten. I fjor fikk vi midler til tre viktige prosjekter, og i år får vi mulighet til å gjennomføre enda flere.
Disse prosjektene har fått midler
Lavterskel voldsrådgivning i Kvinnehelsehuset på Tøyen
Gjennomføres av Oslo Krisesenter
Prosjektsammendrag
Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem i Norge, og koster det norske samfunnet nesten 93 milliarder norske kroner hvert år (Menon Economics 2021). Omfangsundersøkelsen fra 2023 viser at 1 av 10 kvinner har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner, at 1 av 4 hadde opplevd minst en type alvorlig barndomsvold og at 1 av 4 kvinner har opplevd voldtekt (NKVTS 2023).
Store deler av Oslos befolkning har levekårsutfordringer som fattigdom, trangboddhet, rus og psykiske lidelser. Dette er faktorer som bidrar til at kvinner blir mer utsatt for vold. Terskelen for å søke hjelp er høy og barrierene er flere:
- frykt for å klare seg uten voldsutøver
- redsel for barnevernet
- voldsutsatte kjenner seg ikke igjen i voldsbegrepet
- det er mangel på informasjon og mange lever isolert
I Norge er hjelpeapparatet godt utbygd og for alle borgere uavhengig av inntekt og bakgrunn. Allikevel finnes flere sårbare grupper som ikke benytter seg av det ordinære hjelpeapparat. Voldsutsatte kvinner og kvinner med minoritetsbakgrunn benytter ikke kvinnehelsetilbudene i den grad de i behov av.
Selv om tilbudene ved krisesenteret er lavterskel, ser vi i praksis at terskelen er svært høy for mange. Vi ønsker derfor å inngå et samarbeid med N.K.S. i deres nyetablerte Kvinnehelsehus (KHH) på Tøyen.
KHH vil ha lav terskel og tiltrekke seg kvinner med ulike bakgrunner og behov. Bydelstjenester som kvinner naturlig vil oppsøke, og de ulike frivillige tilbud vil skape nye muligheter for å bli kjent med og kunne benytte deler av krisesentertilbudene gjennom lavterskel voldsrådgivning ved KHH.
Den lavterskel voldsrådgivningen skal basere seg på samtaletilbudene ved Oslo Krisesenter, og innebærer blant annet risikovurdering, behovsavklaring, råd og veiledning, kontakt med øvrig hjelpeapparat og juridisk bistand.
Gjennom prosjektarbeidet vil Oslo Krisesenter gjøre seg kjent med de ulike tjenestene ved huset gjennom presentasjon på felles tverretatlige treff, invitere seg inn på fagmøter og arrangere seminarer.
Prosjektleder vil være en del av de frivillige gruppetilbudene til Sanitetskvinnene gjennom undervisning, temakveld og samtalegruppe/nettverksgruppe for kvinner i Ressursvenn. Et av målene i prosjektet er å koble på beboere og dagbrukere av krisesenteret til KHH, slik at de kan benytte seg av tilbudene der.
For å sikre brukermedvirkning av tjenesteutviklingen i prosjektet settes det ned et forum bestående av representanter fra Ressursvenn, frivillige og ansatte fra en av tjenestene i Tøyenhelsa.
Erfaringene evalueres underveis, ferdigstilles i rapport, og videreføres til Helsehus andre steder.
Undervisning om SRHR og livmorhalsprøver for innvandrede kvinner
Gjennomføres av Sanitetskvinnenes Kvinnehelsehusene i Bergen, Kristiansand, Drammen og Oslo
Prosjektsammendrag
Kvinner med innvandrerbakgrunn i Norge kommer dårligere ut enn norskfødte kvinner på en rekke områder innen seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Minoritetskvinner, særlig flyktninger, tar oftere enn norskfødte kvinner abort. I tillegg viser forskning at for enkelte innvandrergrupper er kvinners tilgang til prevensjon dårligere enn i befolkningen for øvrig, og uønskede graviditeter hindrer deres tilgang på utdannelse og arbeid. Selv om kvinner fra ikke-vestlige land har lavere risiko for all kreft samlet, samt kreft i bl.a. bryst, livmorhals og urinveier, dør ikke-vestlige innvandrere oftere av brystkreft enn etnisk norske kvinner.
For å sikre kvinner med innvandrerbakgrunn og kort botid bedre tilgang til helsetjenester innen SHRH og livmorhalsprøver, trenger vi et gratis, lavterskeltibud som gir tilrettelagt balansert informasjon i en ramme der kvinner kan kjenne seg trygge og møte fagpersoner med kompetanse på kultursensitivitet. Gjennom Kvinnehelsehusene har vi bygget opp en ramme som kan egne seg godt for dette formålet, i samarbeid med både Kreftforeningen, Amathea og kommunale samarbeidspartnere, slik som helsestasjonene.
Kvinnehelsedagene vil være todelte med en generell del med fokus på informasjon og kunnskap, etterfulgt av et tilbud om livmorhalsprøver og innsetting av prevensjon til de som ønsker, enten samme dag eller på et senere tidspunkt. Først innledes det litt om kvinnehelsehuset og om de lokale aktivitetene på huset, før lettfattet og informativ undervisning gjennomføres av jordmor/gynekolog i Amathea og Kreftforeningen.
For å sikre at kunnskapsdelen svarer på deltakernes behov mht. kvinners reproduktive helse, vil vi søke medvirkning fra ressurspersoner/kulturtolker i miljøene vi ønsker innpass i. Disse vil være personer som har god nok kjennskap til det norske samfunnet til å kunne fungere som veivisere for andre. Ofte vil kulturtolkerne være kjent for Kvinnehelsehusene fra før, og noen de daglige lederne stoler på gjennom deres deltakelse og/eller frivillig innsats i aktiviteter på huset eller i lokalsamfunnet.
Tilstrekkelig helsekompetanse er vesentlig for å sikre god seksuell og reproduktiv helse for målgruppa og for å oppnå både nasjonale mål og FNs bærekraftsmål. Vi forventer at kvinnene som deltar vil føle at de får nyttig kunnskap tilpasset deres behov og bakgrunn, og at det også gir dem motivasjon til og en opplevelse av at det er viktig å prioritere egen helse. Videre vil tilbudet om livmorhalsprøver og/eller innsetting av langtidsvirkende prevensjon på kvinnehelsehusene på samme tidspunkt eller påfølgende dager, øke screeningdeltakelsen.
Gjennom dette samarbeidsprosjektet forventer vi å nå ut til målgrupper som det offentlige helsetjenestetilbudet, vanligvis ikke når ut til eller klarer å følge opp. Ved å jobbe sammen på tvers av ideell/kommunal sektor med målrettede tiltak og hjelp av kulturtolker forventer vi bedre ressursbruk og større deltakelse i screeningprogrammene.
Trygghetstreff - førstehjelp for eldre
Gjennomføres av Sanitetskvinne
Prosjektsammendrag
Den norske befolkningen blir stadig eldre, og dette er en positiv utvikling som skyldes blant annet langsiktig folkehelsearbeid, store medisinske fremsteg og utvikling av velferdssamfunnet. Tall viser at vi har passert en millioner alderspensjonister, og ved utgangen av 2025 vil vi ha passert 1,1 millioner (Referanse 1). I tillegg står det i Helsepersonellkommisjonen rapport (Referanse 3), at det i 2030 vil være flere over 80 år enn under 18 år i flere kommuner, at mangelen på helsepersonell er bekymringsverdig, og det er ingen rask løsning i sikte.
Med dette bakteppet ser vi behov for å øke kunnskapsnivået hos den eldre delen av befolkningen, og da spesielt innen akutte og alvorlige tilstander. Dette kan i ytterste konsekvens medføre varige tap av funksjoner og død. I tillegg er det god samfunnsøkonomi å forebygge alvorlig sykdom og forhindre institusjonsbehandling.
Eldre har generelt en økt risiko for å bli rammet av akutt og alvorlig sykdom som hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertestans. I tillegg venter mange eldre unødig lenge med å ta kontakt med relevante hjelpeinstanser som AMK og nødnummeret 113. Siden 2017 har vi vært en del av førstehjelpsdugnaden Sammen redder vi liv. Dugnaden har vært finansiert av Gjensidigestiftelsen og koordinert av Helsedirektoratet. Frivilligheten har hatt en viktig rolle i dugnaden, og Sanitetskvinnene har hatt ansvar for å lære opp den eldre delen av befolkningen.
Gjennom det gode samarbeidet med Helsedirektoratet har vi de siste årene lært opp nærmere 200 førstehjelpsressurser, som igjen har lært opp flere tusen eldre i førstehjelp i sine lokalmiljøer. Våre førstehjelpsressurser har fått opplæring og er tilgjengelige for sine lokalsamfunn og eldre som ønsker mer kunnskap om akutt og alvorlig sykdom, og som vil vite mer om hva de selv kan gjøre om de eller noen rammes. De har gjennomført et obligatorisk 5-timers kurs i regi av N.K.S., der vi legger hovedvekt på gjenkjenning av symptomer, og spesielt de mer diffuse symptomene som ofte rammer kvinner. Førstehjelpsressursene er spredd over hele landet, de har stilt seg til disposisjon i sine lokalmiljø, og det er gratis frivillig arbeid.
Dette til sammen gjør at vi tar initiativ til et utviklingsprosjekt for å øke eldres helsekompetanse.
Kultursensitiv tilnærming til Forebyggende hjemmebesøk til eldre innvandrere
Gjennomføres av Senter for omsorgsforskning, NTNU
Prosjektsammendrag
BAKGRUNN: "Forebyggende hjemmebesøk" er et råd- og veiledningstilbud til eldre som ikke mottar, eller som mottar begrensede tjenester fra kommunen. Tilbudet går ut på at ansatte i kommunene inviterer seg hjem til eldre (vanligvis over 70 eller 75 år), eller holder offentlige møter, for å drive informasjonsarbeid, samtale om aldring, undersøke behovet for hjelp og tilby eventuelle tilpasninger i boligen. Målet med hjemmebesøket er å bidra til at eldre kan mestre hverdagene godt, leve lenger i egne hjem, og leve aktive gode liv.
Til tross for anbefalinger og retningslinjer om å tilrettelegge Forebyggende hjemmebesøk for alle eldre innbyggere over en viss alder, viser imidlertid forskning og praksis at eldre med innvandrerbakgrunn ikke nåes tilstrekkelig av tilbudene. Dette er bekymringsfullt da innvandrere samlet oppgir dårligere selvrapportert fysisk og psykisk helse enn etnisk norske. Andelen eldre med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom er dessuten større hos innvandrere enn hos den øvrige befolkningen. Dette forsterker behovet for tidlig innsats slik det Forebyggende hjemmebesøket skal legge til rette for.
METODER, AKTIVITETER OG TILTAK: Vi planlegger å utvikle, pilotere og dele en kultursensitiv tilnærming til Forebyggende hjemmebesøk. Målet er å gjøre tilbudet tilgjengelig for alle eldre uavhengig av kulturell bakgrunn slik at alle sikres mulighet for en tryggest og best mulig alderdom.
Aktivitetene inkluderer datainnsamling gjennom intervjuer med:
a)kommunalt ansatte som arbeider med Forebyggende hjemmebesøk
b)eldre innvandrere
c)helseambassadører tilknyttet Drammen Sanitetsforening. Prosjektgruppen vil utvikle en kultursensitiv tilnærming og modell basert på intervjuene og drøftelser innad i Prosjektgrupper samt med en Referansegruppe. Modellen vil bli testet ut i Drammen kommune med løpende evalueringer for å tilpasse og forbedre tilnærmingen ytterligere. I prosjektes avslutningsfase vil vi dele og spre kunnskap om modellen hos myndigheter, i kommuner, i forskningsmiljøer og i frivillige organisasjoner slik at læringen kan komme flere til gode.
FORVENTET VERDI: Den nyutviklede kultursensitive modellen av det Forebyggende hjemmebesøket vil bli delt og kan tas i bruk i landets kommuner. Dette vil ha verdi for alle;
i)for eldre innvandrere som får tilgang til informasjon og hjelp til å tilrettelegge alderdommen,
ii)for ansatte som får et bedre verktøy til å komme i dialog med innbyggere med innvandrerbakgrunn,
iii)for kommunene som kan komme inn tidligere med forebyggende tiltak før helse behovene er blitt så store at det er nødvendig med omfattende hjelp.
Prosjektet har også en generell samfunnsverdi ved å bidra til å øke bevissthet omkring kultursensitiv kommunikasjon og samhandling mellom mennesker med ulik bakgrunn, og bygge forståelser og toleranse for ulike syn på helse og aldringsprosesser i et økende flerkulturelt samfunn.