-I vårt innspill til statsbudsjettet har vi bedt om fem millioner kroner for å sikre dekning av mentorordningen Ressursvenn til minimum halvparten av landets krisesentre. Evaluering viser at ordningen fungerer, påpeker seniorrådgiver Eli Beenfeldt.

Etter brudd med overgriper opplever mange voldsutsatte kvinner å stå helt alene, uten nettverk. I vårt prosjekt, Ressursvenn, får de voldsutsatte en frivillig som støtter dem i den svært sårbare fasen når de skal etablere seg på nytt.

– I dag har vi nærmere 40 koblinger. En kobling er en frivillig ressursvenn for en kvinne som enten har bodd, eller hatt kontakt med et krisesenter, gjennom å være dagbruker, og som skal reetablere livet sitt. En frivillig Ressursvenn skal være en støttespiller og et medmenneske i denne perioden, opplyser Eli Beenfeldt, seniorrådgiver vold mot kvinner.

Å være den ene

Uten sosialt nettverk og støttespillere er det stor risiko for at voldsutsatte kvinner går tilbake til overgriper, og vi ønsker å bidra til å gjøre det lettere for voldsutsatte å finne sine egne ressurser, bygge nettverk og komme seg videre etter volden. Sjansen for å returnere tilbake til gjerningspersonen er mindre om man har et nettverk rundt seg, sier Beenfeldt.

I dag har vi samarbeid med ti krisesentre, blant annet i Oslo og Kristiansand.
Lokalforeninger rundt omkring i landet koordinerer prosjektet i tett samarbeid med de lokale krisesentrene og Sanitetskvinnene sentralt. Ressursvennen og den voldsutsatte møtes ca. en gang i uka over for å ta en kopp kaffe eller gå en tur sammen. En Ressursvenn kan også bistå med praktiske ting ved behov, som jobbsøking eller det å være med på en boligvisning. En Ressursvenn kan også være en veiviser inn til samfunnet, og bistå med å finne relevante aktiviteter hos Sanitetskvinnene. Dette kan bidra til å bygge nettverk og spille på personens ressurser.

Likeverdige

Det er viktig at forholdet mellom de voldsutsatte og ressursvennene oppleves som likeverdig.
– For de frivillige som har gått på kurs, men som ennå ikke er blitt koblet sammen med en voldsutsatt, ønsker vi å utvikle andre aktiviteter som kan være med på å forebygge vold mot kvinner, sier seniorrådgiver Beenfeldt.

Deg og meg

Kvinner som har blitt med i Ressursvenn har ulik bakgrunn og har vært utsatt for ulike typer vold, deriblant kvinner som har vært utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og/eller tvangsekteskap. I en sårbar livssituasjon kan vi alle trenge en trygg hånd, som en Ressursvenn.
– Frivillige ressursvenner bør være over 23 år og må kunne sette av 2-4 møter i måneden i en periode på 9-12 måneder. De får opplæring i temaer som traumer, vold i nære relasjoner, taus­hetsplikt og grensesetting. Hver enkelt Ressursvenn må være egnet og godkjent før en kobling med en voldsutsatt. Politiattest kreves, sier Beenfeldt.

Ettervern og oppfølging

Hun er poengterer at det er et stort behov for ettervern og oppfølging av voldsutsatte kvinner, noe som også påpekes i undersøkelser som er blitt foretatt.

– I dag er dette tilbudet sprikende, og det er manglende samhandling ute i kommunene. Dette er noe våre lokalforeninger kan sette på dagsorden for lokalpolitikerne. Vi mener at det offentlige må sørge for at alle kommuner har en aktiv handlingsplan mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, der kommunenes

krisesentertilbud står i sentrum av arbeidet. En handlingsplan bør stille krav til oppfølgingen av voldsutsattes utfordringer som tilrettelagte helsetjenester slik som tannlege, gynekolog og rett til psykisk oppfølging. Det bør knyttes krav til økt kompetanse om helseeffekter av vold blant alle som kan komme i kontakt med voldsutsatte. I tillegg kommer utfordringer når det gjelder bolig og arbeidsliv, fremholder Beenfeldt.  Hun mener at det må på plass et tverrfaglig samarbeid slik at man får en samordning av de tilbudene som voldsutsatte har behov for, spesielt med tanke på å bidra til bedre psykososial og praktisk oppfølging av voldsutsatte og til å sikre reetablering.

Kan bidra til et liv uten vold

Forskningsinstituttet NOVA evaluerte Ressursvenn i 2019. Forsker Eirin Mo Danielsen fra Velferdsforskningsinstituttet Nova, presenterte sin evaluering som viser at det å ha en Ressursvenn kan bidra til at voldutsatte kvinner ikke flytter tilbake til voldsmannen.

Konklusjonen var at de aller fleste voldsutsatte har opplevd å få god støtte og hjelp gjennom å delta i tiltaket og at prosjektet fyller et hull i arbeidet med å følge opp de voldsutsatte. En av de utsatte uttalte: «Det er faktisk en veldig god ting å lære å leve igjen, eller som å føle seg normal. Hver gang jeg er med henne, så føler jeg meg bare som jeg gjorde da jeg var med vennene mine hjemme *1, sier en av de kvinnene om sin Ressursvenn.

1* Danielsen, E.M. (2019). Evaluering av Ressursvenn. Et frivillig hjelpetiltak for voldsutsatte personer i reetableringsfasen. NOVA-Rapport 10/19