Når krisen rammer, står sanitetskvinnene klare til å bistå. Enten det er matlaging til mannskaper, omsorg for evakuerte eller informasjonsarbeid i lokalsamfunnet, spiller omsorgsberedskapsgruppene en avgjørende rolle.
Fra kaos til samhold under Hans
Da ekstremværet Hans traff Norge sommeren 2023, skapte det store ødeleggelser i mange kommuner. Veier ble stengt, og kommunene slet med å organisere de frivillige. Likevel klarte sanitetskvinnene å trå til der det trengtes mest. I Bagn ble sanitetskvinnene mobilisert umiddelbart.
Vi var med fra første dag da raset gikk, og laget mat i to dager etterpå, forteller Brita Grønfur, leder for Sør-Aurdal omsorgsberedskapsgruppe.
Jeg skulle på ferie, men måtte forlate bygda raskt. Før jeg dro, sørget jeg for å forberede mat og lage lister for resten av uka. Det var litt synd at jeg ikke var til stede hele tiden, men heldigvis var det andre som kunne stille, sier Brita.
Selv om kommunen har kjennskap til sanitetskvinnene, har samarbeidet ikke alltid vært tett nok.
Vi stilte som vaksinevakter i et helt år under pandemien. Vi har arrangert Trygghetstreff Brann for eldre og hatt stand under Egenberedskapsuka. Kommunen vet om oss, men vi føler ikke alltid at de ser behovet for å bruke oss, legger hun til.
Hva gjør en omsorgsberedskapsgruppe i en krise?
Omsorgsberedskapsgrupper under Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) er en del av det nasjonale beredskapsarbeidet. De rykker ut ved kriser og bistår med praktisk og sosial støtte.
Under Hans ble vi først bedt om å komme til idrettshallen for å prate med evakuerte, sier Brita.
Bygdefolk samlet seg, og seks sanitetskvinner var på plass innen en halvtime.
Kommunen hadde bestilt pizza, Røde Kors tok seg av de psykososiale behovene, men utover det var det lite struktur. Vi er jo en gjeng med voksne damer, så vi klarte oss fint selv, men det var ingen tydelig plan fra kommunens side, sier Brita.
Dagen etter ble sanitetskvinnene bedt om å hjelpe til med kaffe og kjeks under et informasjonsmøte for evakuerte. Etter hvert fikk de også ansvar for å lage matpakker til Heimevernet, Røde Kors og Sivilforsvaret, som sto vakt ute i det flomrammede området.
Vi ønsker å være en ressurs når det trengs
Lilian Myhre, fra Åsa sanitetsforening og en del av den felles beredskapsgruppa på Ringerike, opplever også det frivillige arbeidet som svært meningsfullt.
Vi ønsket å starte opp en omsorgsberedskapsgruppe, men mange mente det var for mye ansvar. Likevel fikk vi samlet en kjernegruppe på 8-9 personer. For oss handler det om å være til nytte, sier Lilian.
Inger Johanne Andresen fra Hval sanitetsforening mener det ikke nødvendigvis er viktigst å ha mange medlemmer – men å ha folk som stiller opp når det virkelig gjelder.
Vi har 25-26 personer på vår ringeliste, men det hjelper ikke å ha mange navn om folk ikke kan stille. Det viktigste er at vi har noen som er tilgjengelige og kan rykke ut raskt, påpeker hun.
I Ringerike har gruppen tatt store steg for å styrke beredskapen etter Hans.
Vi er en av fire aktører som innkalles ved hendelser. På Frivillighetens Hus har vi nødnett, oversikt over ressurser og ved hendelser har vi ansvar for storkjøkkenet, i tillegg til mottakelse av evakuerte/berørte. sier Nina Moholdt, leder for den felles omsorg- og beredskapsgruppen på Ringerike.
Hele gruppen på Ringerike har i overkant av 50 medlemmer.
Samarbeid med kommunen og nødetatene
Samarbeidet mellom frivillige og kommunale beredskapsaktører varierer fra sted til sted. I Ringerike har kommunen lært mye etter Hans og er nå mer proaktive.
Da Hans kom, var det ingen etablert beredskapssentral i kommunen. Nå har vi Frivillighetens Hus, og kommunen har signert en avtale med beredskapsgruppen vår, fremholder Lilian Myhre.
Både hun og Nina ser at det fortsatt er rom for forbedring i kriseberedskapen.
Vi har ikke hatt en felles øvelse med kommunen ennå, men vi har gjennomført ringeøvelser for å sjekke at folk er tilgjengelige. Vi må også bli bedre på å rekruttere nye frivillige, sier Nina Moholdt.
Ønsker din kommune samarbeidsavtale med Sanitetskvinnene? Ta kontakt med oss.
Sikre beredskapsgruppen for fremtiden
Etter erfaringene fra Hans er det tydelig at sanitetskvinnene spiller en viktig rolle i lokalsamfunnet. Samtidig er det en utfordring å holde beredskapsgruppene aktive og rekruttere nye medlemmer.
Vi må begynne å tenke på unge pensjonister, selv om de som er med i dag er spreke. Det er viktig å sikre at vi har folk på plass også i fremtiden, påpeker Brita Grønfur i Sør-Aurdal beredskapsgruppe.
I Ringerike har sanitetskvinnene tatt grep. De har regelmessige informasjonsmøter, førstehjelpskurs og vedlikeholder lister over tilgjengelige ressurser.
Vi er mye mer forberedt nå enn vi var under Hans. Både vi som sanitetskvinner, som omsorgsberedskapsgruppe og som del av kommunens beredskapsplan, sier Nina Moholdt.
Sanitetskvinnene håper at deres innsats blir enda mer verdsatt i årene fremover. Som tidligere justis- og beredskapsminister, Emilie Enger Mehl, sa under åpningen av Frivillighetens Hus i oktober 2024
Ringerike er en foregangskommune når det gjelder beredskapsarbeid og erfaringene de har gjort etter ekstremværet Hans.