Hittil har ikke disse sykdommene hatt noen nasjonale retningslinjer, og manglende kompetanse om utredning og behandling i både kommune- og spesialisthelsetjenesten har ført til forsinkelser i hele behandlingsforløpet. Henvisningsrutinene er uklare, og spesialisthelsetjenesten har lange ventetider.
Sanitetskvinnenes spesialrådgiver for kvinnehelse, Elisabeth T. Swärd, har sittet i Helsedirektoratets arbeidsgruppe, og arbeidet med dette i flere år. Hun har etterlyst fortgang fra regjeringen og er fornøyd med at retningslinjene nå endelig er ute på høring.
Retningslinjene inneholder mange viktig tiltak, blant annet at helsestasjons- og skolehelsetjenesten, fastleger og spesialisthelsetjenesten bør ha rutiner for identifisering, behandling, henvisning og oppfølging. Dette er viktig, vi vet hvor nødvendig det er å få riktig behandling tidlig, sier Swärd.
Må utrede sterke menstruasjonssmerter
Endometriose og adenomyose er kroniske sykdommer: Endometriose rammer en av ti kvinner og adenomyose rundt en av fem. Det finnes ingen kur for endometriose, kun behandling for å redusere plager, eller fjerning av endometriosevev. For noen kan p-piller være tilstrekkelig, mens andre må ha kirurgi fra kompetente spesialister. Sykdommene er altså vanlige, men helsepersonell kan ofte ikke nok om dem.
Helsepersonell som møter unge jenter med sterke menstruasjonssmerter, bør vurdere om det kan være endometriose. Derfor er det helt nødvendig med undervisning og informasjon om hva som er uakseptable menstruasjonssmerter, sier Swärd.
Helseforetakene har ulik kompetanse og ressurser til å følge opp og behandle kvinner med endometriose og/eller adenomyose. Retningslinjene inneholder tiltak for kompetanseheving og at det innføres rutiner som beskriver hvilke pasienter som skal behandles på hvilket kompetansenivå. Det står konkret hvilke tilstander som bør behandles på sykehus med avansert kirurgisk kompetanse på endometriose, det gjelder blant annet om andre organer, som tarm, blære eller bekkenvegg er påvirket.
Skal få tverrfaglig hjelp
Retningslinjene sier at rutinene også bør beskrive kompetansekrav for diagnostikk og behandling av endometriose/adenomyose ved lokalsykehus, universitetssykehus og avtalespesialister, og kompetansekrav til bruk av bildediagnostikk i utredning og oppfølging.
Det er også viktig at retningslinjene verdsetter tverrfaglighet, det er positive signaler, sier Swärd.
I de foreslåtte retningslinjene heter det at tilgjengelig tverrfaglig kompetanse bør bestå av et kjerneteam innenfor gynekologi og sykepleie, mens tilleggskompetanse vurderes ut fra behov og kan omfatte fagområder som blant annet fysikalsk behandling, smertebehandling, kolorektal kirurgi, psykisk helsehjelp og sexologi.
Høy kostnad
Rask oppstart av behandling for endometriose og adenomyose betyr mye for den enkelte kvinnes livskvalitet og mulighet til å få barn. Det har også samfunnsøkonomisk gevinst. Kostnadsbyrden for endometriose er høy både relatert til forbruk av helsetjenester og til tapt produktivitet grunnet fravær i skole og arbeidsliv.
Kompetansetjenesten på Oslo Universitetssykehus (OUS) arbeider nå aktivt for å spre kunnskap i helsesektoren. Noe som er nødvendig fordi det er store geografiske ulikheter på tilbud for pasientene. Også den kommende kvinnehelseportalen vi hjelpe til her. Målsetningen er også å bedre helsekompetansen hos pasientene, sier Swärd.
De nye retningslinjene er på offentlig høring til 26. august. Alle kan komme med innspill, men spesielt inviterte høringsinstanser er blant annet Sanitetskvinnene, alle landets helseforetak, kommuner, statsforvaltere, universiteter, pasient- og brukerorganisasjoner og helsepersonells fagforeninger.