Dalhaug undersøkte de akutte og langsiktige effektene av høyintensiv trening på gravide idrettsutøvere. Dette har vært lite undersøkt før, og vanligvis får alle gravide det samme rådet; bare lett til moderat trening i svangerskapet. For å være på den sikre siden er hard trening blitt frarådet, men det har vært mer basert på antakelser enn forskning.
Dalhaugs resultater viser nå at også høyintensiv trening kan gjennomføres på trygge måter, i hvert fall for dem som er trent fra før.
Prosjektet hadde ikke vært mulig uten støtten fra Sanitetskvinnene, så jeg er veldig glad for den. Vi har begynt å tette kunnskapshull om gravide og trening, sier Dalhaug.
Trente i laboratoriet
I laboratoriet gjennomførte de 60 deltakerne høyintensive intervaller på tredemølle og sykkel, og tung styrketrening, mens fosterets hjertefrekvens ble målt. Blodstrømmen til morkake og foster ble også undersøkt med ultralyd mellom hver øvelse. I tillegg ble deltakernes treningsvaner, svangerskapsforløp, helse, fødselsutfall og barnas helse kartlagt gjennom spørreskjema og intervju på flere tidspunkter.
Helse og trening, under og etter graviditet, er i liten grad undersøkt hos idrettsutøvere tidligere. Det mangler kunnskap om hvor mye og hvor intensivt det er trygt for gravide å trene, uten å risikere sin egen eller fosterets helse. Det betyr at gravide idrettsutøvere får lite informasjon og at de anbefalingene som gis, bygger på antakelser heller enn forskningsbasert kunnskap.
Må gjøres kunnskapsbasert
Nå viser de nye resultatene at eliteutøvere og andre godt trente, såkalte «supermosjonister» kan gjennomføre høyintensiv intervalltrening og tung styrketrening i svangerskapet, selv om høyintensiv intervalløping kan øke risikoen for midlertidig lavere hjertefrekvens hos fosteret. Å trene mye påvirket ikke helseutfall hos moren eller fosteret.
Det er viktig at kunnskapen når ut til dem som kan bruke den i praksis, slik at aktive kvinner, utøvere og støtteapparat kan planlegge og gjennomføre trening med høy intensitet og tung styrketrening i svangerskapet på en trygg og kunnskapsbasert måte, sier Dalhaug.
Trenger mer forskning
Selv om det fortsatt trengs mer forskning, særlig om langtidseffekter, peker resultatene mot at det i fremtiden kan utvikles mer presise og differensierte treningsråd, tilpasset den enkelte kvinne og hvor trent hun er fra før. Samlet tyder resultatene på at godt trente gravide kan gjennomføre mer og hardere trening enn det dagens anbefalinger sier.
Dahlhaug fikk høsten 2025 en formidlingspris for beste frie foredrag på idrettsmedisinsk høstkongress i Tromsø. Hun skal fortsette å forske framover, og skal nå jobbe på et annet prosjekt på NIH, om helseeffekter av trening hos eldre.
Dahlhaug gjennomførte doktorgradsprosjektet ved Norge idrettshøyskole (NIH), med professor Lene Haakstad som hovedveileder.
