Ikke dropp hormonbehandlingen

For brystkreft var det om lag 4498 nye tilfeller i 2025, som er 280 flere enn det var i 2024, ifølge Kreftregisteret. 

Kreftregisterets direktør, Giske Ursin, sier på Folkehelseinstituttets nettside at økningen i brystkreft skjer i alle aldersgrupper, men er særlig markert blant de i 40-årene og de i 80-årene, og at det bekymrer.

Det er trolig flere forklaringer som virker sammen. Totalt sett i alle aldersgrupper er økningen sammensatt, med en kombinasjon av livsstilsfaktorer og økt diagnostikk. For kvinner i slutten av 40-årene og 50 årene, kan også økt bruk av hormoner i forbindelse med overgangsalder være en medvirkende årsak, sa Ursin.

Media fokuserte på hormonbehandling

Flere medier valgte å fokusere på det siste – hormonbehandling som mulig årsak. Marianne Natvik, allmenlege og forsker med spesiell interesse for overgangsalder, synes det er synd at dette preget overskriftene om brystkreftøkningen. Hun håper ikke det skremmer de som trenger hormonbehandling fra å ta det.

Vi vet jo fra før at det er en liten forhøyet risiko for brystkreft ved hormonbehandling, men dette er en av flere risikofaktorer for sykdommen, som Kreftregisteret jo også sier. Da er det synd at hormonbehandling er det media framhever, sier Natvik.

Hun mener at økt fedme og alkohol kan være faktorer som er med på å bidra til økningen, og at flere tilfeller blir oppdaget om flere tar mammografi, også utenfor mammografiprogrammet.

Men vi anbefaler ikke hormonbehandling om man ikke har plager. Leger gjør alltid en kost-nytte risikovurdering om hvilken behandling som er riktig for den enkelte kvinne. Nyttesiden er jo å bli kvitt overgangplagene og få økt livskvalitet, og kanskje overskudd til også å fokusere på viktige livstilsgrep som er viktige for den helhetlige helsen. I tillegg beskytter hormonbehandling mot andre tilstander, for eksempel benskjørhet og tarmkreft, sier Natvik. Flere store studier har også vist at det ikke er forskjell i total dødlighet for de som får hormonbehandling og de som ikke får det, fortsetter hun.

Vil fortsatt ha hormoner på blå resept

Sanitetskvinnenes krav om å få hormonbehandling mot overgangsplager på blå resept, ligger fast.

Det er viktig at de som trenger hormonbehandling ikke må dekke det av egen lomme. Legene gjør alltid en vurdering før det skrives ut hormoner. Det er medisinske vurderinger, ikke personlig økonomi, som eventuelt skal begrense bruken, sier generalsekretær i Sanitetskvinnene, Kari Helene Partapuoli.

Hun understreker at det selvsagt er viktig med forskning på de ulike risikofaktorene for brystkreft, og at risiko ved ulike hormonpreparater må følges med på. Behandlingen skal være så trygg som mulig.

Preparater er ulike

Siri Vangen, leder for Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, mener heller ikke det er noen grunn til å la seg skremme eller endre retningslinjene for hormonbehandling av overgangsplager.

Det er sannsynligvis mye annet bak denne økningen, livsstilsfaktorer er viktige. Flere er inaktive blant annet. I tillegg virker behandlingen også beskyttende mot noen andre kreftformer, det er et komplisert bilde, sier hun.

Vangen peker også på at det stadig kommer nye og bedre hormonpreparater på markedet, mens forskning på risiko følger kvinner over tid, og dermed mest sier noe om preparatene som ble brukt tidligere.

Vi bruker lavere doser nå enn før. Mange har også gått over til hormonpreparater som smøres på huden, for eksempel gel. Det er tryggere for hjertekarsykdom, og vi tror de også er mer brystvennlige. Men vi vet ikke sikkert enda, siden de er såpass nye. Det er viktig at vi forsker på dette, avslutter hun.