Lundanes er nettopp ferdig med et doktorgradsløp støttet av Sanitetskvinnene, som har gitt verdifull ny kunnskap om kvinnesykdommen lipødem. Hun har undersøkt hvordan ulike typer lavkalori kosthold påvirker sykdommen.
Lipødem er en vanlig, men fortsatt lite kjent sykdom, som kjennetegnes av overflødig fettvev på hofter, lår, legger og armer, mens hender og føtter ikke er påvirket. Tilstanden forveksles ofte med fedme, selv om den er noe annet. Vektkontroll er imidlertid viktig, siden vektøkning kan forverre lipødem.
I denne studien ble voksne kvinner med både lipødem og fedme fordelt tilfeldig på to grupper, som fikk to ulike typer kosthold i åtte uker. Begge spiste lite kalorier, 1200 per dag, men en av gruppene fikk i tillegg et lavt nivå av karbohydrater.
Begge opplevde forbedringer i livskvalitet, men den største forskjellen var at bare lavkarbo-gruppen opplevde en reduksjon i smerter, forteller Lundanes.
I tillegg undersøkte hun opplevd livskvalitet, kroppssammensetning, inflammasjon og apetittregulering. Det mest overraskende var at det ikke var en sammenheng mellom mindre smerter og mindre inflammasjon.
Det overrasket meg, for jeg hadde trodd at smertene hadde sammenheng med inflammasjon. Men våre data viste ikke det. Vi trenger mer forskning, sier hun.
Begge gruppene opplevde fettmassereduksjon og bedre livskvalitet. Lavkarbogruppen hadde i tillegg en bedre apetittregulering og mindre plager på grunn av sult. Det er likevel et stykke fram før et kosthold med lite karbohydrater blir anbefalt behandling for lipødempasienter.
Denne studien har vist at lavkarbokosthold kan gi mindre smerter for kvinner med lipødem på kort sikt, men vi trenger mer forskning på langtidseffekter. Og jeg vil gjerne forstå hvorfor lavkarbo gir mindre smerter, det kan vi ikke si foreløpig, sier hun.
Selv om det har vært diskutert om ulike typer dietter kan ha effekt på lipødem, er dette den første studien som bruker såkalt randomisert kontroll-design. Det vil si at en sammenlikner to grupper pasienter med samme tilstand som får forskjellig behandling, og at det er helt tilfeldig hvem som kommer i hvilken gruppe. Dette regnes som den beste metoden for å finne årsakssammenhenger.
Ved å gjøre studier over lengre tid kan vi finne ut mer. For eksempel er det ikke sikkert en trenger å være fullt så streng på karbohydrater som i denne studien for å få forbedring. Det er viktig, for det kan være krevende for mange å følge et lavkarbokosthold på egen hånd, uten tett oppfølging, avslutter hun.