Flerkulturell doula er en støtteordning for sårbare innvandrerkvinner som føder på sykehus, som drives av Sanitetskvinnene i samarbeid med sykehusene. Hanna Oommen sammenliknet alle de 339 kvinnene som hadde født med flerkulturell doula i Norge fra 2018 til 2023, med en kontrollgruppe av kvinner i samme situasjon. Kontrollgruppen ble valgt for å være så lik som mulig; de var også migrantkvinner fra konfliktområder og utviklingsland, med kort botid i Norge og begrensede norskkunnskaper.
Store forskjeller
Forskjellen på de to gruppene var enda større enn hun hadde trodd på forhånd. De som fødte med flerkulturell doula hadde 41 prosent færre akutte keisersnitt, og blant dem som fødte vaginalt, var det 75 prosent færre store blødninger. Hvorfor er det så stor forskjell?
For å forstå det, må vi forstå hvor sårbare mange av disse kvinnene er. Det dreier seg ikke bare om språkproblemer og kulturell avstand, men mye mer, sier Hanna.
Mange av kvinnene har opplevd traumatiske hendelser, de kan ha mistet familiemedlemmer og måttet kjempe for å overleve. Det skjer under katastrofer og konflikter, men også under flukten, som kan vare i flere år. Kanskje har de vært lenge i en flyktningleir under svært dårlige forhold.
Mange kvinner blir utsatt for seksuelle overgrep under flukten også, forteller Hanna.
I tillegg kan de ha lite kunnskap om hvordan helsevesenet fungerer i Norge. Derfor har de kanskje ikke tillit til at de vil få god hjelp og ikke bli lurt eller utnyttet på en eller annen måte.
De kan ha opplevd å bli slått og skreket til under tidligere fødseler. I tillegg er sykehussystemet noen steder veldig korrupt, du må kanskje betale ekstra for å få god hjelp, for eksempel for å få smertestillende, forteller Hanna.
Redsel hindrer fødselsframgang
Engstelse, usikkerhet og redsel påvirker hormonsystemet i kroppen direkte.
En vanlig grunn til akutt keisersnitt er at fødselen går for langsomt. Når kvinner er redde, utskilles mindre av de hormonene som gjør at fødselen går framover. Det er dermed en konkret fysisk sammenheng. Derfor er det så avgjørende at de har tillit til de som hjelper dem og føler seg trygge, forklarer hun.
Noe av det samme gjelder risikoen for store blødninger etter fødsel. Hormoner som utskilles rett etter fødselen får morkaken til å bli støtt ut, og får livmoren til å trekke seg raskt sammen. Dette er viktig for å stoppe blødninger, men disse hormonene hemmes også av redsel og engstelse.
Helsevesenet har tradisjon for å se den fysiske kroppen som uavhengig av følelser og det vi opplever psykisk, men det stemmer ikke. Dette er ikke atskilte størrelser, og det er veldig tydelig når det gjelder fødsler, sier Hanna.
Hva gjør en flerkulturell doula?
En flerkulturell doula har selv født i Norge og har tatt et opplæringskurs på forhånd. Hun treffer den gravide en eller to ganger før fødselen for å bli kjent og forklare hvordan systemet fungerer. Dersom kvinnen er omskjært eller har opplevd seksuelle overgrep, er det viktig at helsepersonell får vite det på forhånd.
Den flerkulturelle doulaen er med under fødselen, der hun gir emosjonell støtte og letter kommunikasjonen med jordmor. Hun følger også opp med ett eller to møter etterpå. Totalt et oppdrag på 25 – 30 timer.
Dersom den gravide er redd på grunn av lav tillit til helsevesenet, kan doulaen forklare hvordan det fungerer her. For eksempel tror noen det er kjempedyrt å føde på sykehus, at det kan komme ekstra regninger eller at noen kan stjele babyen. Da er det viktig at doulaen kan forklare at det ikke stemmer og berolige, sier Hanna.
Fremmer amming
Blant de som fødte uten flerkulturell doula, var det også flere som ankom sykehuset i ambulanse eller hadde uplanlagte hjemmefødsler. Noen venter for lenge, eller tror at ambulanse er eneste mulige transport når en skal føde. De som fødte med flerkulturell doula hadde også høyere sannsynlighet for å møte opp på kontroll før fødselen, og for å bruke smertestillende under fødselen.
I praksis dreier det seg om likeverdig adgang til helsetjenester, en flerkulturell doula fjerner hindre for lik tilgang, mener Hanna.
En annen viktig forskjell var at 80 prosent av kvinnene som fikk støtte av en flerkulturell doula, fullammet da de reiste hjem fra sykehuset, mot 63 prosent i kontrollgruppen. På det forberedende kurset har de flerkulturelle doulaene en hel dag som handler om ammeveiledning og helsegevinstene med amming. I tillegg rapporterte kvinnene færre udekkede behov, høyere opplevd kvalitet på omsorgen og lavere grad av opplevd forskjellsbehandling under fødsel.
Hanna Oommen skrev doktorgraden på Universitet i Sørøst-Norge (USN), i samarbeid med Sørlandet sykehus, som også finansierte studien. Hovedveileder var Mirjam Lukasse, professor ved Institutt for sykepleie- og helsevitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge, og biveileder doktor Linda Reme-Sagedal.
