Vi har nå delt ut forskningsmidler på rundt 8 millioner kroner, og tre veldig lovende prosjekter har fått midler fra våre forskningsfond.
– Det var spesielt høy kvalitet på søknadene i år. Dette viser hvilken forskningsaktør vi oppfattes som. Sentralstyret hadde en tøff jobb med å velge ut forskningsprosjekter, sier forskningsansvarlig og spesialrådgiver Elisabeth T. Swärd.
Det betyr dessverre også at enkelte svært gode søknader har fått nei. Hun er imidlertid veldig fornøyd med de prosjektene som har fått midler.
– Det er gledelig at vi nå har et prosjekt på lipødem, noe vi har etterlyst. Dette er en av de underprioriterte kvinnesykdommene som det har vært forsket lite på, sier hun
Tre prosjektene som har fått støtte:
Kan ketogen-diett hjelpe mot lipødem?
Lipødem er en vanlig og smertefull sykdom som rammer først og fremst kvinner. Sykdommen kjennetegnes av at fettvev samler seg på hofte, lår og/eller legger. Fettvevet er hardt og smertefullt, og det fins ingen god behandling som kan hjelpe disse kvinnene. Forskerne vil undersøke om en endring til såkalt ketogen-diett kan hjelpe.
Ketogen-dietten har lite karbohydrater og mye protein og fett, og enkelte pasienter med lipødem mener det har hjulpet dem. Nå skal forskere fra fedmepoliklinikken ved Sykehuset Namsos undersøke effekten av denne dietten hos kvinner med lipødem. Hovedveileder er post-doktor og professor Siren Nymo og stipendiaten er Julianne Lundanes.
Lipødem-prosjektet har fått støtte fra vårt kvinnehelsefond i tre år framover. Forskningsspørsmålet er å undersøke om ketogen diett har effekt på smerte, livskvalitet, mengde underhudsfett, kroppssammensetning og tegn på betennelse hos kvinner med lipødem. Deltagerne vil plasseres tilfeldig i to grupper, til lavenergidiett (vanlig behandling), eller ketogen-lavenergidiett i åtte uker. Resultatene vil gi økt kunnskap og forståelse av sykdommen og kan forhåpentlig føre til et bedre behandlingstilbud for pasientene. Resultatene kan kanskje også hjelpe pasientgruppen til å bli bedre møtt og forstått i helsevesenet.
Hvordan forebygge hjertesykdom hos kvinner?
Hvor viktig er det at kvinner er bevisst på egen risiko for hjertesykdom? Hva er betydningen av at fastlegen har gode verktøy for å beregne risiko? Og kan det finnes proteiner i blodet som varsler om risiko for hjertesykdom?
Dette er noe av det prosjektet CorFemina skal undersøke med midler fra vårt kvinnehelsefond.
Hjerte- og karsykdom er en ledende dødsårsak over hele verden. I løpet av de siste årene har vi fått mer kjennskap til kjønnsforskjeller, men likevel er mye av behandlingen fortsatt basert på kunnskap fra studier hovedsakelig gjennomført på menn. Det betyr at forebygging og behandling av hjerte- og karsykdom kan være mindre effektiv for kvinner. En stor andel av kvinnene som i dag dør av hjerteinfarkt har ikke fått noen forebyggende behandling i forkant.
Prosjektet CorFemina ledes av forsker Anja Bye ved NTNU, som har lang erfaring med å forske på forebygging av hjerte- og karsykdom.
– Dette er et veldig spennende og tverrfaglig prosjekt, som bringer sammen eksperter fra flere felt; bioteknologi, statistikk og kardiologi. Det kan føre til nye måter å forebygge på, og mer effektive tiltak, sier Elisabeth T. Swärd.
Barneleddgikt - ny forskning på en tradisjonell hjertesak
Barneleddgikt (Juvenil idiopatisk artritt (JIA) er en kronisk leddsykdom hos barn og ungdom, hyppigst hos jenter, som gir betennelse i ledd. Ubehandlet kan sykdommen føre til leddskade, vekstforstyrrelser og synsskade.
– Vi har historisk støttet forskning på denne sykdommen, og vi hadde tidligere et eget fond øremerket til formålet; Blidensolfondet. Det er viktig at vi igjen støtter forskning på barneleddgikt, som vi tidligere har hatt en satsning på, sier Elisabeth T. Swärd.
Hovedmålet med studien er å undersøke to ulike måter å trappe ned på medisiner på, hos barn og unge med JIA der det ikke lenger er tegn til aktiv sykdom. To grupper skal sammenliknes for å gi et best mulig vitenskapelig grunnlag for å behandle disse pasientene. Forsker og prosjektleder Siri Opsahl Hetlevik er overlege ved revmatologisk avdeling, Rikshospitalet, og ved Nasjonal kompetansetjeneste for barne- og ungdomsrevmatologi. Hun har erfaring med pasientrettet klinisk forskning fra sin doktorgrad, og bred klinisk erfaring med JIA-pasienter. Revmatologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, vil være koordinerende senter for prosjektet. Søknaden som er innvilget dekker post doc midler til Siri Opsahl Hetlevik. Hun inngår i en større arbeidsgruppe ledet av seniorforsker og overlege Anna-Birgitte Aga.
I tillegg er det bevilget 500.000 til oppdragsforskning. Det er enda ikke bestemt hva pengene skal brukes til neste år, det kan være små utredninger eller kunnskapsstatus på spørsmål vi trenger å belyse. Til kvinnehelseforskningsprisen for 2023, som skal deles ut til høsten, ble det bevilget 100.000 kroner.