Flerkulturell doula er et tilbud til kvinner med kort botid i Norge, som grunnet språkbarrierer, kulturforskjeller eller andre faktorer er ekstra sårbare i møte med helsevesenet i et nytt land. Ny forskning viser at fødselsstøtte fra en flerkulturell doula gir mindre kompliserte fødsler. Innvandrerkvinner i sårbare livssituasjoner som får hjelp av en flerkulturell doula har 40 prosent lavere sannsynlighet for akutte keisersnitt. Blant de som fødte vaginalt var risikoen for store blødninger 75 prosent mindre. I tillegg fikk de doulastøttede kvinnene oftere smertestillende under fødselen og ammet oftere barnet sitt.
Det viser en ny norsk studie som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BMC Pregnancy and Childbirth. Innvandrerkvinner som er sårbare på grunn av kort botid, dårlige norskkunnskaper og lite sosialt nettverk har i utgangspunktet mer kompliserte fødsler enn norskfødte. Det er bakgrunnen for at Flerkulturell doula-prosjektet ble startet opp for denne gruppa. Nå ser vi at det har gitt svært gode resultater. I studien sammenliknes kvinnene som har født med flerkulturell doula siden oppstarten i 2018, med en tilsvarende gruppe sårbare innvandrerkvinner som fødte uten flerkulturell doula.
Vi er veldig glade for at forskningen viser så gode resultater av Flerkulturell doula. Dette tiltaket sikrer likeverdige helsetjenester, sier generalsekretær i Sanitetskvinnene Malin Stensønes. – Å ha en doula som snakker ens eget språk og kan gi støtte, er viktig for pasientsikkerheten til denne gruppa. Innvandrerkvinner i sårbare livssituasjoner burde få dette tilbudet uansett hvor i landet de føder.
Per i dag finnes tilbudet på ni sykehus, som til sammen har rundt halvparten av fødslene i Norge. Tilbudet finnes ikke nord for Trondheim. Mange nyankomne innvandrerkvinner bor på asylmottak, som er spredt rundt i landet, og får derfor ikke tilbudet. At Flerkulturell doula-tilbudet burde være tilgjengelig over hele landet, mener også forskeren som var førsteforfatter på studien, Hanne Oommen ved Sørlandet sykehus.
Jeg er ikke overrasket over at det hjelper å ha en flerkulturell doula, men det hjelper overraskende mye. Forklaringen kan være at kvinner som er veldig redde og engstelige under fødsel får dårligere rier og langsommere framgang. At det går for langsomt, er den vanligste grunnen til akutte keisersnitt i Norge. Om man kommer fra et land der helsevesenet ikke behandler kvinner med respekt, kan en også kvie seg for å be om hjelp. Doulaen gjør kommunikasjonen og tilliten med helsepersonellet bedre, sier Oommen.
Hun er samtidig opptatt av at tilbudet må forbeholdes kvinner som befinner seg i en særlig sårbar livssituasjon, utfra kriteriene om kort botid og dårlig norskkunnskap.
Det er de mest sårbare som trenger dette og vil ha stort utbytte av det. Særlig kvinner som kommer fra konfliktområder har ofte utfordrende fødsler, sier Oommen.
Totalt 678 innvandrerkvinner var inkludert i studien, rundt halvparten hadde født med flerkulturell doula, mens den andre gruppen hadde født uten og ble brukt til sammenlikning. Sannsynligheten for flere negative fødselsutfall ble undersøkt. Konklusjonen er at Flerkulturell doula er assosiert med bedre fødselsutfall og forbedret helsetilstand for kvinnene og deres barn.
Flerkulturell doula-prosjektet ble startet høsten 2017 av Seksjon for pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester ved Oslo Universitetssykehus, i samarbeid med Kvinneklinikken på OUS, Tolkesentralen på OUS, Oslo kommune og Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS).
Flerkulturell doula er et eksempel på godt samarbeid mellom offentlige og ideelle aktører. Vi håper tilbudet blir tilgjengelig over hele landet, sier Kristina Øien Sæhle, rådgiver i Sanitetskvinnene.
Alle flerkulturelle doulaer får 35 timer opplæring i hvordan de skal støtte kvinner før, under og etter fødsel, og i ammehjelp. De må også ha født i Norge selv og ha gode nok norskkunnskaper til å forstå opplæringen. Doulaene blir koblet med en gravid kvinne som deler samme språk- og kulturforståelse.