Sammen med Gjensidigestiftelsen inviterte vi til debatt om frivillig beredskap. For hva skjer egentlig hvis den forvitrer? Myndighetene ser ikke ut til å ha forstått at frivilligheten ikke er gratis. Dette skjer i en tid der krig, klimautfordringer og kriser kommer stadig nærmere, vi har fått nye egenberedskapsråd og det skjer en historisk stor satsning på Forsvaret. Alt av Kommisjonsmeldinger og -rapporter peker på at vi som nasjon og folk er for lite forberedt og det er mangel på folk og at frivillige organisasjoner har en svært viktig rolle.
Tidligere justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) pekte også på at vi er så få i dette landet, så vi må samarbeide. Og han var spesielt bekymret for eldre og sårbare grupper i storbyene når flere hendelser skjer samtidig, og her kan frivilligheten ha en viktig oppgave.
-Jeg er rørt av alle som gjør en innsats. Når frivillig arbeid ikke gjøres, synes det veldig godt. Det stille arbeidet vi ikke ser til vanlig, er utrolig viktig, sa Elisabeth Aarsæther, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Frivilligheten er viktig for å trygge befolkningen, men den er ikke gratis
Håkon Skulstad, assisterende politidirektør, hadde også mange godord om frivilliges innsats, men la også vekt på at det er et stort ansvar å sende frivillige ut. – De må ha riktig kompetanse og utstyr.
På spørsmålet om frivilligheten klarer å følge med på endringene i samfunn og trusselbilde, hadde vår generalsekretær Malin Stensønes et klart svar: -Spørsmålet er heller om myndighetene og politikerne klarer å følge med.
Hun la vekt på at vi må tenke helhetlig, og at omsorgsberedskapen også er en viktig del, likevel får ikke N.K.S. en krone fra Justisdepartementet. -Myndighetene klarer ikke å trygge befolkningen hvis ikke frivilligheten er der, sa hun.
Alle kjønn taper i et kjønnsblindt helsevesen
Må vi ha baller for å få rett helsehjelp, spurte vi, og samlet beslutningstakere på helsefeltet til en debatt om hvordan vi kommer oss fra en kjønnsnøytral til en likeverdig helsetjeneste. Våre rådgivere Elisabeth T. Swärd og Liv Bjørnhaug Johansen innledet om hvordan kvinner og menn er forskjellige og konsekvensene av at helsetjenestene ikke er tilpasset disse forskjellene.
-Den kjønnsnøytrale tilnærmingen som gjennomsyrer norsk likestillingspolitikk skaper ulikhet og er ikke en garanti for likestilling, tvert imot, sa Swärd.
Kjønnsskjevhetene i medisinen er like gammel som faget, påpekte Bjørnhaug Johansen. Lenge har man antatt at resultatene av forskning på menn er overførbare til kvinner. Det vet vi nå at de ikke er. Menn og kvinners kropper er mer forskjellige enn vi trodde.
-Alle kjønn taper i et kjønnsblindt helsevesen, sa hun.
Kvinnehelseutvalget som leverte sin rapport i 1999 pekte på problemet og anbefalte allerede da å gå vekk fra kjønnsnøytraliteten for å sikre kvinner likeverdige helsetjenester. Allikevel går utviklingen veldig sakte.
-Vi kan ikke lenger leve med at kvinners pasientsikkerhet er lavere fordi vi har valgt å ikke forholde oss til godt dokumenterte kjønnsforskjeller i helse, understreket Bjørnhaug Johansen.
Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon mente at vi nå har kunnskapsgrunnlag nok, det er politisk handling som trengs. Ståle Sagabråthen, fastlege og medlem av kvinnehelseutvalget, fortalte at interessen for kvinnehelse er økende blant fastlegene, mange vil på kurs om for eksempel overgangsalder.
-Det gjenstår fortsatt en stor jobb, for eksempel inneholder pensum i helseutdanningene alt for lite om kjønnsforskjeller, sa Sagabråthen.
Da politikerne Kamzy Gunaratnam (Ap) og Sandra Bruflot (H) debatterte, ble det mer temperatur i debatten. De er enige om at kvinnehelse må løftes, men ikke om hvordan endringene skal gjennomføres.
-Det er fake news at det ikke skjer noe på kvinnehelse, vi har satt i gang mye, og vi jobber med en egen kvinnehelsestrategi. Vi vil se ting i sammenheng, sa Gunaratnam.
-Det må være lov å si at det gjøres for lite og ting går for sakte. Vi har foreslått en rekke forbedringer på kvinnehelsefeltet som regjeringspartiene dessverre har stemt mot, sa Bruflot.
Blir syke kvinner hørt?
Syke kvinner må jobbe gratis for å støtte hverandre. Det var hovedfunnet i en fersk undersøkelse Kvinnehelsealliansen la fram på sitt arrangement, der vi også var medarrangør. Undersøkelsen fra Respons Analyse viste at organisasjoner som jobber med kvinnehelse får lite støtte av myndighetene. Mangel på økonomiske midler gjør at organisasjonene ikke har anledning til å ha ansatte for å administrere og organisere frivilligheten. Majoriteten av organisasjonenes arbeid faller derfor på de frivillige. Dette påvirker organisasjonens evne til å driftes, drive helsepolitisk arbeid og jobbe for sin interessegruppe.
Politikerne i panelet forsikret at de lyttet. Vi håper det vil synes i støtteordningene.