Carpe Diem grillhytta bokprosjekt finansiert via Sanitetskvinnene fra DAM.

–  Bidragene fra Eiksmarka Sanitetsforening har vært helt avgjørende for oss, sier Anne Grete Normann, som er Leder for livet i landsbyen i landets første demenslandsby – Carpe Diem i Bærum. Hun roser Sanitetskvinnene for deres tålmodighet og ikke minst evnen til å organisere.

Skrevet av Beate Framdal

12.mars 2020 ble Norge stengt ned grunnet pandemi, og 21. september samme år skulle travle gater og et hektisk byliv være i gang. Demenslandsbyen ble riktig nok åpnet av daværende helseminister Bent Høie (H), men under restriksjoner. Nå er samfunnet åpnet igjen, og det er også landsbyen. Og her kan man like godt påtreffe nybakte foreldre som er ute på trilletur, som en beboer.
–  Det er lagt vekt på at andre også skal bruke byen, nettopp for å skape normal hverdagsaktivitet. Vi er heldige som har samarbeid med Dønski barnehage, som er naboen og elever fra Rud Videregående skole. Vi har et samarbeid med elever fra nesten alle studieretningene fra det opplagte som er helsefag, til mer utradisjonelle samarbeidspartnere fra frisørfag, teknologifag, musikk/dans/drama og eksponeringsfag, opplyser Normann.


Siden dag null

–  En kan si at vi har vært med i prosjektet siden dag null. Da jeg leste i avisen at det skulle bygges en demenslandsby på Dønski, tok jeg kontakt og spurte hva Eiksmarka sanitetsforening kunne bidra med. Vi var flere Sanitetskvinner som allerede bidro på   sosiale aktiviteter på Lønnås sykehjem og rehabilitering, sier Jorunn Bakken Christensen, som er leder av Eiksmarka Sanitetsforening.

Foreningen er aktive i sitt nærmiljø, og en av kommunens samarbeidspartnere.

Så ut som loppemarked

Interiørarkitekter har stått for farger og materialer, og resultatet er 19 helt ulike hjem, og moderne lyse farger og nordisk design på møblene i bistroen, grendehuset og andre felles rom.
–  For å gjenskape stilen fra bærumske hjem, ba vi alle ansatte i Bærum kommune som hadde møbler de kunne tenke seg å bidra med om å levere møbler og interiør til oss til «hjemvinning», slik at de kunne få leve videre i Carpe Diem til glede for beboerne her,  sier Normann. Resultatet av givergleden var at man et øyeblikk kunne hatt et gedigent loppemarked.
–  Det sto møbler «overalt» i Grendehuset. Da var det bare å sortere og lage logistikk, sier Bakken, og smiler godt med tanke på det synet som møtte Sanitetskvinnene i den prosessen. I tillegg deltok de med vaksinetesting.


Jukeboks og bardisk

Carpe Diem er latinsk for Grip dagen, og i demenslandsbyen handler det om å gripe fatt i øyeblikket.  Her kan man gå på pub, ta en rusletur i det storslåtte kvartalet med planter, busker og vekster, gå til frisøren eller ta seg en tur på butikken, på kafe eller på hobbyrommet. Det store torget midt i byen er god møteplass, eller kanskje frister det med kultur og underholdning i Grendehuset. Noen foretrekker kanskje en go`låt på jukeboksen og en tur i puben.

–  Hver uke sendes det ut en plan for felles aktiviteter, det kan være yoga, konsert eller uteaktiviteter i som Boccia. Vi følger, og bistår beboerne, slik at de får vært med på de felles aktivitetene, sier Bakke Christensen.

Livsøyeblikk

«Jeg hadde en drøm …
Jeg var ute og reiste
jeg reiste langt av sted
hvor jeg aldri hadde vært før,
og dit skal jeg reise tilbake»

Dette er ett av de mange diktene som står i boken med tittelen Livsøyeblikk. Boken  er skrevet av beboerne i samarbeid med forfatter Nadine Mackell, og finansiert av Stiftelsen Dam, med N.K.S. som søkerorganisasjon.

–  Når det blir lest fra denne boken, er det beboere som til tross for sykdommen som har tatt fra dem mye hukommelse, husker at akkurat dette er det de som har opplevd og fortalt i de mange samtalene som har vært utgangspunktet for boken, sier Anne Grete Normann. Det er magisk det!

Image
 foran jukeboksen