Serien Min M som går på Youtube har truffet godt når det gjelder å informere om mensen. Hittil har den over 200 000 visninger, noe som også viser et stort behov for kunnskap. Foto: Nordic Screens

– Fortsatt i 2022 gjemmer jenter bindet eller tampongen inne i jakkeermet når de skal på do. Man skulle jo tro at vi hadde kommet lenger. Vi voksne har et ansvar for å hverdagslig-gjøre mensen, og få temaet ut av «kvinneklubben». Det sier programleder i Nordic Family, og tidligere NRK Super-profil, Silje Sirnes Winje, som står bak serien Min M.

Skrevet av Beate Framdal

Til tross for at 30 000 jenter får mensen for første gang hvert år, er det få som snakker høyt om den i hverdagen.  Mensen er noe mor, bestemor, oldemor, tippoldemor og tipp-tipp-tipp … har hatt, og i like mange generasjoner har den vært forbundet med skam og tabu. Fortsatt lever kunnskapsmangelen.

- Uten den fantastiske menstruasjonssyklusen hadde vi ikke blitt født, sier Winje, som synes mensen er så spennende at det er blitt to bøker og flere videoer om temaet.
Som profil for barn og unge er Winje stadig i kontakt med målgruppen blant annet gjennom TikTok. Ideen til å utvikle en hel videoserie, som handlet om mensen, kom etter at hun fikk høre historien til en ni-år gammel jente som hadde fått mensen.

– Jenta var fortvilet og flau over å ha mensen, og moren var også fortvilet da hun fant lite relevant litteratur eller videofilmer som formidlet kunnskap, slik at hun kunne støtte datteren. Derfor ønsket jeg å lage «Min M» med jenter mellom 10-15 år som primærmålgruppen, opplyser Winje.

Som programleder, produsent og utviklingssjef i Nordic Family, som er en del av Nordic Screens, var ikke veien lang fra idè til handling. En viktig del av innholdet var å basere mensen på fakta, ikke myter. Siden det var en serie som skulle bidra til å spre kunnskap om et viktig tema innen kvinnehelse, ble det sendt søknad til Stiftelsen DAM i samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening høste 2020. I november året etter gikk serien på lufta på YouTube.

Gøy med mensen
– For oss var det viktig å formidle faktakunnskap på en tilgjengelig måte, programmet skulle være underholdende og gøy å se på. Derfor er det brukt spennende grafiske effekter og fengende musikk. Flere kjendiser står frem og forteller sin erfaring med mensen, som Agnete Saba om hva hun tenkte da hun sto på scenen i finalen i Melodi Grand Prix jr med mensen. «Halve» verden har mensen, og likevel har den ingen naturlig plass når vi snakker sammen i hverdagen. En jente fortalte meg at hun trodde hun hadde skadet seg eller kanskje skulle dø da hun fikk mensen, fordi ingen hadde fortalt henne om den, fremholder Winje.

Voksnes ansvar
Hun understreker at det er de voksens ansvar å gi barn og unge kunnskap om mensen. Både gutter og jenter.

– Noen steder deles fortsatt skoleklassen i to når temaet tas opp, det er ikke greit. Gutter og menn bør også ha kunnskap om mensen. Mensen er ingen «jenteting», det er noe som angår oss alle. Vi må sette mensen på agendaen og ta kvinnehelse på alvor. Vi har også alle et ansvar for å løfte blikket og ta innover oss de store konsekvensene og utfordringene kvinner opplever knyttet til mensen globalt, sier Winje.

Hun påpeker også at kvinner må lære å kjenne egen kropp.
– Her er det generelt store kunnskapshull. Selv voksne kvinner vet ikke nok om sin egen utflod, eggløsning eller hvor grensa går for normale menssmerter og hva som ikke er normalt. For å vite hva som er normalt, og når vi bør ta kontakt med lege, må vi kjenne kroppen vår og egen syklus, mener Winje.
 

Har 5 000 kallenavn

Kjære barn har mange navn.  En del av å lage programmet besto av en prosess med grundig research.
– I dette arbeidet kom jeg over en internasjonal undersøkelse av helse- og mensenappen Clue. De hadde funnet over 5 000 kallenavn for mensen. Kanskje behovet for å gi mensen et eget kodespråk handler om flauhet eller et ønske om å kunne snakke om «uka» på en diskré måte. På spansk omtales mensen av noen som «dine djevler, «Tus Diablo». I Norge er «Tante Rød» eller «Ketchup-uka» vanlig. Danskene sier at nå er det «kommunister i lyshuset», sier Winje.
Opp gjennom historien, og ofte knyttet til religion, har menstruerende kvinner vært urene i de aktuelle dagene, slik at de måtte være for seg selv.

– Dette kan jo også ha vært av praktiske årsaker som kanskje hadde sammenheng med datidens hygieneforhold, sier hun retorisk, men legger til at det er ikke greit at man i 2022 ikke sier mensen høyt.
– Jeg har jo migrene når jeg mensen, nå sier jeg høyt at det er på grunn av mensen. Det er en liten ting, men små ting er et sted å begynne, sier Winje.
 

Fattigdom og likestilling
Mensen handler har flere dimensjoner enn følelser, eller at man er flau over å vise at man må skifte bind.
– Den har også et viktig og alvorlig globalt perspektiv. Mensen gjør at jenter i mange land mister skolegang og tilgang på utdanning eller blir giftet bort. For mange kvinner er også hygieneprodukter dyrt. Skal vi få til global utvikling må vi blant annet investere i jenters utdannelse og helse. Dette viser hvor viktige dette temaet er, sier programleder Silje Sirnes Winje i Nordic Family
 
Undervisningskanal rettet mot barn og unge
Nordic Screens er et moderne kommunikasjonshus som spesialiserer seg på gruppene under 34 år. De samarbeider med merkevarer, medie- og PR-byråer, organisasjoner og myndigheter som ønsker å kommunisere ungt og gjerne med video, og leverer alt fra digitale læremidler for skolen til Tiktok-, Instagram-. og YouTube-kampanjer.

Selskapet driver selv undervisningskanalen «Nordic Family» rettet mot barn og ungdom og underholdningskanalen «Simpl» som har målgruppe 18-34 år.

Hva er mensen, egentlig?

Menstruasjon, eller mensen, er en del av livet til de som er født med vulva. Gjennomsnittsalderen for å få mensen for første gang er 13 år. Dette betyr at noen får mensen før de fyller 13 og andre får senere. 

Det er vanlig at mensen er uregelmessig de første årene. Noen ganger kan det ta mer enn én måned mellom hver gang, og andre ganger kan det ta kortere tid. Mange får ikke regelmessig menstruasjon før de er i 20-årene.
 

Kan bli borte
Noen har kraftige blødninger eller mye smerter ved mensen, og noen opplever begge deler. Hormonene som styrer mensen blir lett blir forstyrret hvis det skjer store endringer i livet ditt. Er du mye stresset, reiser mye, spiser mindre eller har begynt å trene mer, kan eggløsning og dermed mensen blir borte. At mensen blir borte kan være tegn på at det du gjør kan være litt for hardt for kroppen, og du bør da snakke med helsesykepleier eller en lege hvis du tror livsstilen din er årsaken til at mensen forsvant. 
Hormonell prevensjon kan gjøre plagene litt mindre og du kan starte med prevensjon selv om du ikke har begynt å ha sex enda. Legen vil også kunne vurdere om det er andre årsaker til at du har mye menssmerter, og det er derfor viktig å ta kontakt med lege dersom det ikke blir bedre. 

Hjernen er med

I kroppen finnes hormoner som styrer menstruasjon og eggløsninger. Hormonene kalles kjønnshormoner, og kommer fra hypofysen i hjernen og fra eggstokkene. Hormonene i eggstokkene er østrogen og progesteron. Hormonene i hjernen og i eggstokkene påvirker hverandre, og sammen lager de det som kalles menstruasjonssyklus. Noen har regelmessig, mens andre kan oppleve at den er mer ustabil. Vanligvis blør man i 3-7 dager.
(Kilde. Sex og Samfunn).