barn som går til skolen

I 125 år har Sanitetskvinnene bidratt til bedre helse og livsvilkår for kvinner, barn og ungdom. Gjennom FNs Bærekrafts mål nr. 1, har Norge forpliktet seg til å minst halvere andelen barn som lever i fattigdom, innen 2030. Antall barn som vokser opp i en familie med vedvarende lavinntekt har økt jevnt siden 2011. Selv om det er satt inn mange politiske tiltak og utviklet strategier, klarer vi ikke å snu den negative trenden.

I følge tall fra SSB vokser 115 000 barn opp i en lavinntektsfamilie (SSB 2019). Enslige forsørgere og familier med svak yrkestilknytning er mest sårbare for vedvarende lavinntekt. Svak familieøkonomi kan ha en negativ innvirkning på barns psykiske helse på flere måter. Undersøkelser viser at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier har større risiko for skolefrafall, kriminalitet samt fysisk og psykisk uhelse i et livsløpsperspektiv. Barn i familier med svak økonomi deltar sjeldnere på aktiviteter enn andre barn, har færre materielle goder og større risiko for helseproblemer enn andre barn. Trangboddhet og boforhold som er utilfredsstillende, påvirker også barnas hverdag og fram tidsutsikter. Vi vet at barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsstatistikken. 

Å ikke delta på organiserte fritidsaktiviteter sammen med jevnaldrende, skaper utenforskap og påvirker hvordan barn og unge ser på seg selv og egen fremtid. Sanitetskvinnene arrangerer ulike gratis aktiviteter og møteplasser for barn, unge og familier hvor de kan oppleve mestring og tilhørighet. Vi har egne aktiviteter for kvinner som er i sårbare livssituasjoner, og vi styrker barnas psykiske helse gjennom å tilby støtte til deres mødre. I tillegg eier og driver Sanitetskvinnene i dag flere ideelle helse- og sosialinstitusjoner for å styrke barns oppvekstsvilkår og psykiske helse. Sanitetskvinnene driver også lavterskeltilbud for blant annet barn som pårørende til personer med rusavhengighet og/eller psykiske lidelser. Vi opplever en økende pågang til våre aktiviteter.

Sanitetskvinnene er bekymret for at mange familier ikke får den hjelp de har behov for. Frivillige organisasjoner har en viktig oppgave med å supplere det offentliges tilbud. Sanitetskvinnene mener likevel at staten bør ta et større ansvar for å motvirke de helsemessige konsekvensene av sosial ulikhet for barn og unge. Nasjonale myndigheter må legge bedre til rette for at alle barn og unge skal oppleve mestring, tilhørighet og inkludering, samt tilrettelegge for at frivillige organisasjoner kan være et supplement til det offentlige.
 

For å sikre barn og unges psykiske helse og en trygg oppvekst, krever Sanitetskvinnene at:
  • Norske myndigheter må legge en plan for hvordan bærekraftsmålet om å halvere andelen barn som vokser opp i lavinntekt skal nås, og følge opp Regjeringens Samarbeidsstrategi (2020-2023) for barn som vokser opp i lavinntekt. Både økonomiske, sosiale og helsemessige ressurser må prioriteres.
  • Alle kommuner må iverksette tiltak etter Samarbeidsstrategien som bidrar til å motvirke økningen i antall barn som vokser opp i lavinntektsfamilier og at fattigdom går i arv.
  • Kommuner, i samarbeid med frivillige organisasjoner, må sikre at alle barn og unge får delta på minst en gratis lavterskel møteplass eller aktivitet.
  • Mødre i en sårbar situasjon må få den støtten og hjelpen de trenger, slik at også barnas psykiske helse styrkes.
  • Skolehelsetjenesten må styrkes.