Jente står lent inntil rød vegg.

Sanitetskvinnene mener at likestilling i 2021 handler om kvinnehelse. Fortsatt vet vi mer om menns helse enn hva vi gjør om kvinners helse. Dette er tydelig dokumentert i rapporten «Hva vet vi om kvinners helse» fra 2018. Skal vi nå målet om likeverdige helsetjenester og full likestilling mellom kjønnene må kvinnehelse prioriteres på den politiske dagsorden.

Sanitetskvinnene er en av de største enkeltaktørene på kvinnehelseforskning, men oppfordrer det offentlige til å ta et større ansvar for å sikre forskning på kvinnehelse. Kunnskapsmangelen er både en likestillings- og folkehelseutfordring i Norge.

Kvinnehelse - Forskning, diagnostisering og behandling

Sanitetskvinnene arbeider for bedre offentlige behandlingstilbud for kvinners helse både nasjonalt og lokalt. Dette gjelder sykdommer som bare rammer kvinner, som f.eks. endometriose og adenomyose hvor kunnskapshullene er store og hvor behandlingstilbudet ikke er tilfredsstillende. Sanitetskvinnene ber derfor om at det opprettes et nasjonalt kompetanse-, kunnskaps- og behandlingssenter for alvorlig endometriose og adenomyose.  Et annet område som har for lav behandlingskapasitet, er tilbud til kvinner som lider av vulvodyni.  Sanitetskvinnene vil derfor arbeide for bedre tilgjengelighet i eksisterende tilbud og for flere vulvaklinikker.

Sanitetskvinnene arbeider for at sykdommer der kvinner er overrepresentert, eksempelvis revmatiske lidelser, autoimmune sykdommer og lipødem forskes mer på slik at kunnskapen om og klinisk behandling styrkes i det offentlige helsevesenet. Lipødem er eksempel på en ikke-anerkjent diagnose i Norge, til tross for at det anslås at vel 20 000 kvinner er rammet.

Sanitetskvinnene arbeider også for sykdommer der kvinner har andre symptomer enn menn. Dette gjelder for eksempel kvinnehjertet. Hjertesykdom er den sykdommen som tar flest kvinneliv i Norge og kvinners symptomer på eksempelvis hjerteinfarkt oppleves ofte ulikt fra hvordan menn opplever symptomer. Behovet for mer kunnskap om diagnostisering, behandling og rehabilitering er påkrevet.

Kvinnehelse - Mor-barn helse

Sanitetskvinnene har lang tradisjon for å jobbe for å bedre mor-barn helse. Et godt føde- og barseltilbud er en viktig del av kvinners helse. Alle kvinner og barn i Norge fortjener en trygg og god fødsels- og barselomsorg. De nasjonal faglige retningslinjer for barselomsorgen må følges opp i helseforetakene og kapasiteten i den kommunale jordmortjenesten må økes. Likeverdige helsetjenester og en trygg fødsel og barselomsorg må utvikles utfra fødekvinnenes behov. Derfor må spesifikke tjenester for særlig sårbare grupper, slik som «flerkulturell doula» (barsel- og fødselsledsager) få plass innenfor den offentlige fødselsomsorgen.

For å sørge for likeverdige helsetjenester krever Sanitetskvinnene at: 
  • Det offentlige tilbud for kvinners helse nasjonalt og lokalt styrkes.
  • De offentlige bevilgninger til kvinnehelseforskning styrkes.
  • Det sikres en trygg fødsels- og barselomsorg i hele landet med spesifikke tilbud til særlig sårbare kvinner.