Norge har ratifisert Istanbul-konvensjonen om vold mot kvinner. Dette innebærer at norske myndigheter blir sett i kortene av et uavhengig kontrollorgan, GREVIO, på om det gjøres nok for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner. Sammen med myndighetenes rapport som ble levert i høst, har sivilsamfunnsorganisasjoner utarbeidet en skyggerappport – en rapport om hvordan det sivile samfunn opplever myndighetenes innsats.
Skyggerapporten er utarbeidet av Norske kvinners sanitetsforening (N.K.S.), Krisesentersekretariatet og JURK (Juridisk rådgivning for kvinner). Til sammen 26 sivilsamfunnsorganisasjoner har signert den ferdige skyggerapporten som på en konferanse 26. oktober ble overlevert til Justisdepartementet ved statssekretær Hilde Barstad.
- En slik skyggerapport er viktig, da den gir et mer helhetlig bilde på de utfordringene og manglene ved det voldsforebyggende arbeidet i Norge, sier seniorrådgiver vold i sekretariatet, Ida Marie Hansen.
- Vi ba myndighetene bruke oss i sivilt samfunn i mye større grad. Vi sitter på så mye ekspertise og erfaring, blant annet gjennom vårt eget hjelpetiltak Ressursvenn, som er en frivillig mentorordning for voldsutsatte kvinner. Vi ønsker å bli tatt med på råd, forteller Hansen.
Noen av hovedanbefalingene i skyggerapporten er som følger:
- Krise- og beredskapsplan på voldsfeltet: Koronasituasjonen har vist oss at hjelpeapparatet er godt rustet til å ta imot voldsutsatte også i krisetid. Da nedstengingen kom i mars 2020, var likevel ikke myndighetene forberedt på hvordan smitteverntiltakene skulle implementeres i disse tjenestene. Myndighetene har rett og slett måttet brukt den første delen av krisen til å lære seg hvordan de skal sette hjelpeapparatet i stand til å gjøre den livsviktige jobben de gjør også mens samfunnet står midt oppe i en krise. Vi mener derfor at det må på plass en krise- og beredskapsplan for voldsfeltet, slik at myndighetene kan være bedre forberedt til en eventuell neste krise og i forlengelse av koronapandemien.
- Tiltak spesielt rettet mot å forebygge og bekjempe vold mot kvinner: Myndighetene anerkjenner i sin rapport at kvinner er mest utsatt for vold. Likevel er tiltakene som norske myndigheter har iverksatt til nå i stor grad kjønnsnøytrale. Vi trenger tiltak som retter seg direkte mot de som er mest utsatt – kvinner. Fordi det er kvinner som i størst grad utsettes for den grove og gjentakende partnervolden og seksualisert vold, og som i all hovedsak er de som er ofre for partnerdrap i Norge.
Den nye handlingsplanen mot vold i nære relasjoner er ventet i februar 2021. Dette er et godt eksempel på hvor det kjønnede perspektivet må inn. Vi mener at handlingsplanen burde hete “Handlingsplan mot vold i nære relasjoner og vold mot kvinner”, og ha spissede tiltak som står i stil til dette.
- Eksisterende ressurser må tas i bruk: Det finnes allerede mange gode ressurser for å forebygge vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, men de brukes i for liten grad. Et eksempel på gode ressurser som brukes for sjeldent, er risikovurderingsverktøyet SARA, som politiet bruker for å vurdere gjentakelsesfaren ved vold i parforhold. Tall fra Øst politidistrikt viser at til tross for at politiet har verktøyet, så blir det knapt brukt. I 2018 brukte politidistriktet SARA i kun 168 av 680 partnervoldssaker. Politiet selv oppgir ressursmangel som grunn til at de ikke klarer å vurdere gjentakelsesfaren i alle partnervoldssaker.
- At politiet ikke tar i bruk slike verktøy, er svært alvorlig, da vi vet at i mange av partnerdrapene så har offeret vært i kontakt med hjelpeapparatet opptil flere ganger i forkant av drapet. Det er altså varslede drap, som myndighetene kunne satt inn tiltak for å avverge, sier Hansen.