Barn som leker på uteplassen til barnehagen sin.

Mandal sanitetsforening opprettet Sanitetens barnehage i Mandal, i 1959. I dag er barnehagen oppdatert med de flotteste utearealene – til bruk for både de i barnehagen, og lokalmiljøet.

– Mandal Sanitetsforening drev Helsestasjon for Mor og Barn og opprettelse av barnehage var bare en naturlig forlengelse av dette arbeidet, sier Nana Finnes som er foreningens kontaktperson i driften av barnehagen.

Helle H. Skogen (t.v.) og Nana Finnes forteller om Sanitetens barnehage, og hvordan de begynner å se hvordan Sissel Hellands forskning påvirker barna på en positiv måte.
Helle H. Skogen (t.v.) og Nana Finnes forteller om Sanitetens barnehage, og hvordan de begynner å se hvordan Sissel Hellands forskning påvirker barna på en positiv måte.

Hva er det som skiller en ideell barnehage fra offentlige eller private barnehager?

– Som ideell barnehage har vi ikke krav på oss for å levere et gitt resultat til våre eiere. Vi er fleksible og har forståelse for at familier i enkelte perioder kan ha problemer. Vi søker å finne løsninger og det er barna som er i sentrum, ikke ønsket om størst mulig avkastning, forteller Finnes.

– Jeg liker godt at barna forholder seg til de samme voksne gjennom hele barnehagetiden. I store barnehager er barna ofte delt i avdelinger etter alder. Det er vanlig at barna «bytter voksne» når de bytter avdeling. I og med at vi er en liten barnehage har vi mulighet til å følge barna fra barnehagestart til skolestart, legger daglig leder, Helle H. Skogen, til.

Hvilke goder ser dere i det å være eid av Sanitetskvinnene?

– Å drive Barnehage under logoen til N.K.S. borger for kvalitet og sikkerhet. Mange kjenner til oss etter snart 125 år i tjeneste for mor og barn og vi vi har et solid «varemerke». Vi har også et organisasjonsapparat i bakgrunn hvor vi kan hente hjelp og råd, sier Finnes.

– Som ansatt i Sanitetens barnehage så merker jeg at det er lettere å bli hørt, og få gjennom saker som for eksempel forbedringer eller endringer i barnehagen, av et styre som er like investert i barnets beste. I tillegg får vi tilgang på forskning som Sanitetskvinnene har, og vi har allerede implementert «Matmot for barn,» som er en smakslæringsplan for små barn, forteller Skogen.

I juni hadde Sissel Helleland disputas for sin doktorgrad som inneholdt blant annet en måltidsplan, og plan for å lære barn å like mer variert kosthold. Opplæring i kosthold og ernæring for små barn er ikke tilstrekkelig undervist i utdanningsløpet til de som skal jobbe med barn og i barnehager.

– Ettersom at denne forskningen er ganske ny, så er det litt vanskelig å si hvorvidt utfallet blir som vi satser på. Tilbakemeldingene vi har fått hittil har vært positive, og foreldrene har rost oss for endringen i menyen. Jeg lærte ikke tilstrekkelig om barns kosthold da jeg studerte, så denne forskningen har gitt meg mye, avslutter Skogen.