Hopp til hovedinnhold
Aktuelt

Vi krever bedre tilbud for kvinner utsatt for kjønnslemlestelse

I dag er det den internasjonale dagen for bekjempelse av kvinnelig kjønnslemlestelse (Female Genital Mutilation, FGM). Hvordan kan vi bryte tausheten og sørge for at kvinnene får den helsehjelpen de  trenger?

Tre sanitetskvinnene mot kjønnslemlestelse

Det finnes kvinner i Norge som lever med smerter og helseplager de ikke forteller noen om. Mange tenker ikke over de store konsekvensene kvinnelig kjønnslemlestelse (FGM) har for helsen. For at jenter og kvinner utsatt for FGM skal få leve fullverdige og frie liv, må vi snakke om hvordan de kan få helsetilbudet de trenger.

FGM dreier seg ikke bare om det juridiske og strafferettslige. Basert på en rundbordskonferanse med en rekke organisasjoner og enkeltpersoner har vi utarbeidet sju innspill om helsehjelp etter kvinnelig kjønnslemlestelse. De er overlevert til leder for helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Tone Trøen (H). Hun har stilt spørsmål til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) om forebygging og tiltak. Nå er vi spent på veien videre. 

Blant dem som har vært med å utforme kravene er Suad Abdi fra Minoritetenes interesseorganisasjon (MIO) og Mai Ziyada, lege og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS). Vi møter dem i samtale med Marit Stene Severinsen,  jordmor og prosjektleder hos oss. Både Ziyada og Abdi har bakgrunn fra land der FGM er utbredt, Sudan og Somalia, og har engasjert seg for kvinner i Norge som har vært utsatt for dette. Mange kvinner lider av senskader og smerter etter kjønnslemlestelse, men får ikke hjelpen de kunne fått i helsevesenet, forteller de.

Gjensidig taushet

Hva er hindringene for at de får hjelpen de trenger?, spør Severinsen.
– En gjensidig taushet fra både berørte og helsepersonell gjør at FGM ikke tas opp, sier Ziyada. – Skam er en viktig grunn til dette, men ikke den eneste. 

Helsepersonell kan også kvie seg for å ta opp temaet, og kan være usikre fordi de ikke vet nok. Ziyada og Abdi legger begge vekt på at FGM er skambelagt, men i deres fødeland var det også tradisjon for at det ble feiret, som en viktig begivenhet.  
–  Den største skammen er å ikke være omskjært, eller ha døtre som ikke er det. Det er enormt stigmatisert, forteller Abdi. Dette kan også være til hinder for å reparere skader etter FGM kirurgisk i Norge, for eksempel åpne opp kjønnslepper som er sydd sammen. Det kan være stigmatisert. De som ikke har permanent opphold i Norge, kan kvie seg i frykt for å bli sendt tilbake. Det gjelder særlig papirløse kvinner, som er veldig sårbare. I noen områder kan det å være åpnet bety at de ikke kan bli gift.

At FGM er skambelagt gjør at mange ikke forteller helsepersonell om at de har vært utsatt for dette. Helsepersonell tenker kanskje heller ikke på å spørre.
–  Noen kommer til fastlegen med urinveisinfeksjon gang på gang, men blir ikke spurt om FGM. De forteller det sjelden av seg selv. Det er også lite tid til å ta samtaler om sensitive tema, og ofte språklige barrierer, sier Ziyada. 

Det trengs fagfolk med kompetanse på FGM og gode nok tolker til å ta de nødvendige samtalene. En kan heller ikke gå rett på og snakke om operasjon med en gang, dette er et veldig følsomt tema og kan skremme kvinnene vekk.
–  I tillegg vil en operasjon for mange være retraumatiserende, og framkalle vonde minner, selv om de får bedøvelse. De trenger flere samtaler, helst med psykolog, og kanskje tilbud om å gjøre det med full narkose, forklarer Ziyada.
– Belastningen FGM har på psykisk helse og den effekten traumer og gjentagende plager har på kvinnenes mentale helse, er viktig, sier Abdi. 

Et av kravene er at myndighetene må iverksette tiltak for å sikre at alle typer helsepersonell vet hvordan de skal møte kvinner utsatt for FGM, og at de har kunnskap om helsekonsekvensene og hvordan en tilnærmer seg temaet på en kultursensitiv måte. Et annet krav et at det bygges opp et nasjonalt kunnskaps- og kompetansemiljø, som kan brukes til å lære opp resten av helse- og omsorgstjenesten. 

Mest opptatt av fødselsskader

Behandling av FGM-relaterte skader har ofte vært koblet til fødselsomsorgen, siden kvinner som er blitt sammensydd, må åpnes kirurgisk før fødsel. Det er viktig at også kvinner og jenter som ikke er gravide får et godt behandlingstilbud.
– Det er for snevert å bare tenke behandling for FGM-skader i forbindelse med graviditet og fødsel, mener Ziyada.
Også behandlingen som tilbys gravide og fødende kan ha et for snevert fokus. Severinsen mener det er viktig at det ikke bare dreier seg om å hindre fødselsskader, det handler også om at kvinnene skal få et best mulig liv og seksuell helse etterpå. Det finnes i dag gjenåpningstilbud ved flere sykehus, men det er avhengig av sykehusets ressurser og prioriteringer, og vi har derfor ikke et likeverdig tilbud. 
– Tilbudet er fokusert på det fysiske inngrepet, mens rådgivning om psykisk og seksuell helse mangler i helsetjenesten. Vi må se hele kvinnen, sier Severinsen.  
– Belastningen FGM har på psykisk helse og den effekten traumer og gjentagende plager har for kvinnenes mentale helse, er viktig, sier Abdi.
Jordmødre og leger som møter gravide under svangerskap, fødsel og i  barseltiden må inneha kunnskap og kompetanse for å gi den enkelte kvinne et helhetlig og godt tilbud. 

Vil involvere mennene

Kvinner utsatt for FGM må oppleve trygghet og tillit i møte med helsepersonell. Et annet viktig innspill er behovet for et samtaletilbud til par der kvinnen er utsatt for FGM, slik at menn også kan involveres og få bedre forståelse. 
Suad Abdi mener den omfattende tiltakslisten i tillegg til å forbedre kvinnenes livskvalitet, også vil lønne seg samfunnsøkonomisk.
– Samfunnet taper mye penger på gjentatte sykemeldinger, og på at kvinnene har helseplager som kan påvirke hele familien. Det vil bli billigere i det lange løp, mener hun. 

Leder for MIO Suad Abdi

Fakta om kjønnslemlestelse (FGM)

Kvinnelig omskjæring (kjønnslemlestelse) utføres på jenter og kvinner som en tradisjon i deler av Afrika, Midtøsten og noen steder i Asia. Det er forskjellige typer kjønnslemlestelse eller omskjæring. Det vanligste er at hele eller deler av klitoris og indre kjønnslepper fjernes. I noen tilfeller blir de indre og/eller ytre kjønnslepper festet sammen slik at det bare gjenstår en liten åpning til urin og menstruasjonsblod. Det er mange akutte komplikasjoner forbundet med dette.   
Kilde: Helse Norge 

Her er de sju innspillene til bedre helsehjelp etter FGM
1.    En egen og ny handlingsplan mot FGM som også omhandler helse
2.    Et lavterskeltilbud i primærhelsetjenesten, som kan gi helhetlig oppfølging
3.    Oppbygging av et nasjonalt kunnskaps- og kompetansemiljø på FGM
4.    Et samtaletilbud for par der én er utsatt for FGM, med veiledning og rådgivning
5.    Helsepersonell må få mer kunnskap om helsekonsekvenser av FGM og kompetanse på kultursensitiv kommunikasjon om temaet
6.    Ideelle aktører, frivillige og likepersoner må involveres i arbeidet med å få spredd kunnskap om FGM. 
7.    Myndighetene må iverksette tiltak for forebygging av FGM og helsehjelp til barn som er utsatt

Gå i front med oss for å bedre kvinners helse - bli medlem i dag!