Prosjektbibliotek

Barn og unge som utsettes for vold eller annen omsorgssvikt kan reagere og oppleve møtet med barneverntjenesten og politiet i akutte og kritiske situasjoner forskjellig. Prosjektet handler om å finne ut hvordan barn og unge blir ivaretatt av barneverntjenesten og politiet i slike situasjoner.

Regjeringens visjon om et universelt utformet Norge innen 2025 og den nye likestillings- og diskrimineringsloven er bakgrunn for oppstart av prosjektet. Mangelen på et universelt utformede anlegg i Elgå og ønsket om at alle skulle komme seg ut i frisk luft var viktig i prosjektet.

Ungdata-tall viser en tydelig økning i andelen jenter og gutter som rapporterer om psykiske helseplager. Det er allikevel jenter som langt oftere er plaget enn gutter. Sisterhood-grupper gir verktøyet til å jobbe målrettet og langsiktig lokalt for å snu utviklingen.

I 2017 mottok N.K.S. midler fra Stiftelsen Dam og Sparebankstiftelsen til å starte opp Sisterhood som en av våre basisaktiviteter. Sisterhood er et forebyggende, lavterskel gruppetilbud for jenter i alderen 12 til 22 år. Prosjektet går ut på å evaluere og gi svar på videre tilbud.

Elevene i videregående skole har høyere selvrapportering på psykisk uhelse enn noen gang før. De rapporterer at de opplever stress og press når det gjelder skoleprestasjoner, utseende og i sosiale sammenhenger. En Doavis utviklet spesielt for denne gruppen vil kunne svare på disse utfordringene.

Kvinner og helsepersonell på helsestasjoner opplever å ha begrensede arenaer hvor de kan få informasjon og veiledning om spiseforstyrrelser og vekt i barseltiden. Prosjektet forsøker å svare på nye, alvorlige helseutfordringer for mødre i en kroppsfokusert samtidskultur.

I Norge blir 10-20 % av jentene, og 5-10 % av guttene utsatt for seksuelle overgrep før de fyller 18 år. Mange forteller aldri noen om overgrepene. Prosjektet er bygget rundt dokumentarfilmen «Alt det jeg er» som handler om Emilie (18) idet hun legger en barndom med frykt og seksuelt misbruk bak seg.

I kriser og katastrofer er det et stort behov for at frivillige aktører supplerer det ordinære beredskapsarbeidet. Sanitetskvinnene både utvikler og utvider sin rolle som frivillig beredskapsaktør.