Prosjektbibliotek

Matneofobi – motvilje mot å spise og / eller avvisning av ukjente matvarer – er en normal del av toåringers utvikling. Matneofobi er forbundet med lavere kvalitet på kostholdet og går ut over barnas matvariasjon. Studien ønsket å finne en måte som førte til at barn i barnehagen fikk prøve ny mat.

Et høyt antall gutter og jenter misfornøyde med egen kropp og blir klassifisert med forstyrret spiseatferd. Det er mangel på kunnskap når det kommer til forebygging av forstyrret spiseatferd blant norsk ungdom. Det er derfor behov for utvikling av helsefremmende og forebyggende programmer. Prosjektet ønsker derfor å finne ut av dette.

Mange gravide er bekymret for å ta medisiner. Dette kan i noen tilfeller få konsekvenser. Kvinner med lavt stoffskifte er nødt til å ta et medikament som gir fosteret skjoldbruskhormoner, særlig i første del av svangerskapet. Studien undersøker medisinbruken hos gravide med lavt stoffskifte.

Et mindretall av norske barn ammes som anbefalt. Det er behov for mer kunnskap om ulikhet i amming relatert til sosioøkonomisk posisjon, etnisk opprinnelse og mors helse. Prosjektet ønsket å finne tiltak som kan øke forekomsten av amming samt bedre mødrenes opplevelse av amming.

Gravide skal rutinemessig bli spurt om vold i svangerskapsomsorgen. Helsepersonell synes dette var utfordrende og ønsket mer kunnskap for å hjelpe voldsutsatte kvinner.

4 % av alle gravide opplever vold i svangerskapet. De faglige retningslinjene for svangerskapsomsorgen anbefaler at gravide blir spurt om de er utsatt, men temaet kan være vanskelig å ta opp. 

Barn mellom to og seks år kan ofte være skeptiske til å forsøke nye matvarer. Prosjektet ønsket å finne ut om dette kunne endres gjennom tiltak i barnehagen.

Papirløse gravide migranter har få formelle rettigheter når det gjelder tilbud om svangerskapsomsorg og fødselshjelp i Norge.