Små barn i to-treårsalderen har ofte sterk motvilje til å spise ukjente matvarer. På fagspråket kalles dette matneofobi, og er en normal del av barns utvikling. Fra naturens side har dette vært hensiktsmessig atferd fordi det har bidratt til at barna har holdt seg unna giftige matvarer. I dag er ikke denne beskyttelsesmekanismen nødvendig på samme måte, og bidrar for det meste til et mindre sunt og variert kosthold.
Toåringers inntak av fisk og grønnsaker
Prosjektet har vært todelt. Forskerne undersøkte først sammenhengen mellom matneofobi og inntak av ulike matvarer blant toåringer. Resultatene herfra viste at matneofobi er forbundet med lavere inntak av fisk, grønnsaker, frukt og bær. Man fant også at barn av foreldre med matneofobi hadde lavere inntak av grønnsaker.
Tiltak i barnehagen
I trinn to av studien ble det utviklet en intervensjon kalt "Barns matmot" som hadde som mål å redusere matneofobi hos barn gjennom ulike tiltak i barnehagen:
- i) Samlingsstunder med fokus på sanser og mat (Sapere-metoden).
- ii) Nye, varme lunsjretter.
- iii) Måltidsråd for personalet.
- iv) Måltidsråd for foreldre, hvor en av hensiktene var å redusere matneofobi.
Tidkrevende
Tiltakene hadde ikke forventet effekt og endret ikke barnas villighet til å prøve nye matvarer. Resultatene viser at barnehagene opplevde at tiltakene var tidkrevende, og krevde stor kompetanse på matlaging.
Se film om prosjektet her
Sissel Hellands doktorgradsavhandling, "Matmot i barnehagen: En studie av toåringers matneofobi og kosthold og hvordan dette kan endres."