Matneofobi kan også bidra til å redusere barns matglede og trivsel. Siden sammensetningen av kostholdet er sentral for nåværende og fremtidig helse, er det viktig at barn lærer å like et bredt utvalg av sunne matvarer.
Mål
Hensikten med å måle matneofobi er å måle en persons villighet til å smake på ukjente matvarer. Barnehagen er en arena hvor de fleste toåringer i Norge spiser flere ganger om dagen, og tiltak på institusjonsnivå rettet mot barnehagemenyen og retningslinjer for måltidsituasjonen, for eksempel, vil kunne få betydning for en stor andel av toåringene. Gjennom pedagogisk tilnærming til mat og måltid i barnehagen kan barn lære å bli kjent med et bredt spekter av matvarer, lære å kjenne seg selv og sitt eget forhold til mat og bedre deres helse.
Resultat
Det ble funnet høyere forekomst av matneofobi hos barn med et sjeldnere inntak av grønnsaker. De barnehageansatte ga uttrykk for at de ønsket å fortsette med deler av intervensjonen i fremtiden. Samlet sett perioden beskrevet som både krevende og inspirerende. Det var matlagingen og implementeringen av kostholdsrådene som virket som den største utfordringen. Studien Barns matmot viste at høyere nivåer av matneofobi er assosiert med sjeldnere inntak av fisk, grønnsaker, frukt og bær blant toåringer. Disse matvarene er assosiert med god helse. Siden det er en tendens til at matvaner fra to–tre-årsalderen varer inn i voksenlivet, er det behov for tidlige tiltak som kan redusere nivåer av matneofobi. Intervensjonen Barns matmot ble utviklet med mål om å redusere matneofobi gjennom tiltak i barnehagen, men tiltaket hadde ingen effekt på toåringers matneofobi eller villighet til å smake på utvalgte matvarer. De barnehageansatte syntes intervensjonen var lærerik, men krevende til tross for bred implementeringsstøtte. Resultatene fra denne studien gir argumenter for opplæring av barnehageansatte for å støtte utviklingen av sunne spisevaner og redusere matneofobi blant toåringer i barnehager. De fleste barn i Norge spiser flere måltider daglig i barnehagen. Det å stimulere til sunne spisevaner og redusere toåringenes nivåer av matneofobi kan påvirke helsen deres betydelig, både her og nå, og i fremtiden.