Prosjektbibliotek

3700 kvinner har fått påvist genfeil i ett av de to bryst-/eggstokkreft-genene BRCA1 og BRCA2, eller i ett av de 4 tarm-/livmorkreft-genene MLH1, MSH2, MSH6 og PMS2 (Lynch Syndrom (LS)). De har høy risiko for å utvikle kreft fra ung voksen alder.

Kjønnslemlestelse medfører fysiske, psykiske og seksuelle helseplager, har mange utsatte jenter og kvinner behov for helsehjelp. Denne studien vil gi oppdatert kunnskap om utbredelse og risiko for kjønnslemlestelse i Norge.

Utvikling av overvekt og fedme starter ofte tidlig i livet, rammer vanligvis etniske minoriteter og grupper med lav sosioøkonomisk status. Fedme øker risiko for diabetes II, og er vanskelig å behandle.

Kvinner har i høyere grad overvekt og fedme sammenlignet med menn, men vi vet ikke hvorfor. Grad av fysisk aktivitet, kulturelle verdier, biologiske faktorer som for eksempel overgangsalder og urbanisering kan være mulige faktorer.

Adenomyose er en vanlig tilstand i livmoren og er nært forbundet med endometriose. Omtrent 70% av kvinnene som har adenomyose lider av symptomer som kraftig menstruasjonsblødning og smerter under menstruasjonen. Studien ønsket å finne ut av hvordan man enklere kunne diagnostisere tilstanden.

Spiseforstyrrelsene bulimi eller overspisingslidelse vil ofte medføre stor lidelse i form av redusert livskvalitet, depresjon, angst, i tillegg til å gi en økt risiko for alvorlige fysiske lidelser som diabetes- 2, hjerte-karsykdommer eller benskjørhet. I dag er det kognitiv atferdsterapi som er den foretrukne behandling for disse to spiseforstyrrelser. Til tross for å være ansett som beste behandling, er det likevel mer enn 50% som ikke opplever bedring fra denne terapiformen. Studien ønsket derfor å undersøke en alternativ behandlingstilnærming.

Et høyt antall gutter og jenter misfornøyde med egen kropp og blir klassifisert med forstyrret spiseatferd. Det er mangel på kunnskap når det kommer til forebygging av forstyrret spiseatferd blant norsk ungdom. Det er derfor behov for utvikling av helsefremmende og forebyggende programmer. Prosjektet ønsker derfor å finne ut av dette.

Et mindretall av norske barn ammes som anbefalt. Det er behov for mer kunnskap om ulikhet i amming relatert til sosioøkonomisk posisjon, etnisk opprinnelse og mors helse. Prosjektet ønsket å finne tiltak som kan øke forekomsten av amming samt bedre mødrenes opplevelse av amming.