For de papirløse kvinnene endte én av hundre fødsler i dødfødsel, det er minst tre ganger så ofte som for andre kvinner i Norge. Én av ti av barna ble for tidlig født, det er rundt dobbelt så ofte som i befolkningen ellers. Nesten én av fem måtte ta hastekeisersnitt, det er også rundt dobbelt så ofte.
De dystre tallene kommer fra en ny studie av gravide kvinner som søkte hjelp ved to helsesentre for papirløse migranter i Oslo og Bergen, drevet av frivillige. Disse sentrene er viktige for papirløse i Norge, siden de ikke har rett til annet enn akutt og nødvendig helsehjelp, som de ikke får dekket. Fra 2011 har gravide papirløse hatt rett til svangerskapsomsorg i sin kommune, og til å føde på sykehus.
Papirløse gravide oppsøker hjelp for sent
Forskerne fant også at nesten halvparten av de papirløse gravide kvinnene oppsøkte hjelp for sent til å få god svangerskapsomsorg. Det er viktig med god omsorg for å gjøre gravide kvinners og nyfødtes helserisiko minst mulig.
- Blant de papirløse oppsøkte nær halvparten hjelp for sent ut i svangerskapet til å få god svangerskapsomsorg, forteller forsker og sykepleier Frode Eick.
Studien er en del av hans doktorgradsprosjekt ved Institutt for samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo. Prosjektet er finansiert av oss i samarbeid med DAM-stiftelsen.
Mangler informasjon
Studien kan ikke si noe sikkert om årsaken til at de papirløse har høyere risiko ved fødsel. Ifølge Eick kan det handle både om levekår og påkjenninger migrantene har hatt før de kom til Norge, og om deres livssituasjon og tilgang til helsehjelp mens de er her. At mange oppsøker hjelp for sent tyder på at de ikke vet at de har rett til gratis svangerskapsomsorg som gravide, eller ikke vet hvor de skal henvende seg.
- Det siste kan vi gjøre noe med. Vi må nå ut med informasjon og sørge for at de får et godt helsetilbud under svangerskap og fødsel. De må vite at tilbudet er trygt og at de ikke må betale, sier Eick.
Norge har forpliktet seg til internasjonale avtaler, og reduksjon av sykelighet og dødelighet for mødre og nyfødte er en del av FNs bærekraftsmål. Å få tall på at de papirløse kvinnene har høyere risiko ved fødsel er viktig for at hjelpeapparat og helsevesen skal vite om problemet. Det er også et godt argument for å få politikerne til å sette inn tiltak.
Vår ordning med flerkulturell doula, fødselsstøtte til sårbare kvinner med innvandrerbakgrunn, retter seg også mot papirløse kvinner. Papirløse migranter er i en ekstremt sårbar livssituasjon. Noen fødende kan ha med seg traumatiske opplevelser som gjør seg gjeldene både fysisk og psykisk i svangerskap og fødsel.
Studien fant også at de frivillig drevne helsesentrene loste gravide inn i offentlig helsetjeneste. Av alle gravide som henvendte seg til helsesentrene for papirløse ble 28 prosent henvist til provosert abort.