Av Ingvild Endestad, avdelingsleder for kommunikasjon og politikk, Sex og samfunn
Aurora Eck Nilsen, politisk rådgiver, Norske Kvinners Sanitetsforening
Flere jordmødre og helsesykepleiere henvender seg til frivillige og ideelle aktører for å få støtte til finansiering av prevensjon for de mest sårbare kvinnene og transpersonene i deres kommune. Prevensjon er det viktigste virkemiddelet vi har for den enkeltes rett til selv å kunne bestemme over egen seksualitet, kropp og reproduksjon. Når det er lommeboka og ikke pasientens behov som styrer valget av prevensjon, kan det ha store konsekvenser både for den enkelte pasient og for samfunnet vårt. Vi krever gratis prevensjon til alle.
Prevensjon er et helsetiltak
Prevensjon er en kjent fellesbetegnelse for metoder som skal hindre uplanlagte svangerskap. Men prevensjon kan også brukes som symptomdempende behandling, for eksempel av sterke menstruasjonssmerter, endometriose eller for personer som opplever kjønnsdysfori når de menstruerer.
Studier har vist at økonomi er den største barrieren for fast bruk av prevensjon. The Choice Project viser at når man fjerner barrierer som kostnader, tilgjengelighet og kunnskap er det de mest effektive metodene som velges. Det viste seg også at når prevensjonsbrukerne var fornøyde fortsatte de med valgt prevensjon. Det er positivt for både aborttall og bivirkninger. Gratis tilgang til langtidsvirkende prevensjon gir færre uplanlagte graviditeter. Storbritannia gir et godt utvalg av prevensjonsmidler gratis til alle. Det er anerkjent som et kostnadsbesparende tiltak, som reduserer antall aborter.
Økonomi skal ikke avgjøre
Mange over 22 år kan oppleve økonomi som en barriere. Det kan være studenter eller personer utenfor arbeidslivet. Det kan være personer i aktiv rus eller personer som på grunn av psykiske utfordringer har dårlig økonomi. Det kan også være personer med kort botid i landet, eller personer fra hjem hvor de har liten eller ingen rådighet over egen økonomi eller egen kropp. Hyppige svangerskap, og i noen tilfeller hyppige aborter, som en konsekvens, kan medføre både en medisinsk risiko og en generell belastning for den som ikke får god nok prevensjon.
Selv om langtidsvirkende prevensjon som p-stav og spiral er de sikreste prevensjonsmidlene og ofte gir færrest bivirkninger, velges de i mange tilfeller bort grunnet stor engangskostnad. Dette betyr at mange heller velger prevensjon som både er mindre sikker og kan gi flere og sterkere bivirkninger, fordi den er billigere. Det kan også komme i veien for symptomdempende behandling. Kropp, hormonsammensetning og livssituasjon har betydning for hvilken prevensjon som er den beste for den enkelte. Når prevensjonen koster penger risikerer vi at det er lommeboka og ikke pasientens behov som blir styrende for valg av prevensjon.
Postnummer avgjør helsehjelpa
Tidligere har det vært mulig for helsesykepleierne og jordmødrene å søke Helsedirektoratet om prosjektmidler til å dekke gratis langtidsvirkende prevensjon til gruppene som faller utenfor ordningen. Dette er ikke lenger mulig. Helsepersonell melder nå om lite forståelse ved henvendelser til NAV, og der det er dårlig kommuneøkonomi har det store konsekvenser for helsestasjonene og kvinnene som får oppfølging der. Som en konsekvens mottar Sanitetskvinnene søknader om økonomisk støtte til ulike typer prevensjon. Kommunene sliter åpenbart med å gi likeverdige helsetjenester til enkelte grupper.
Prevensjon bør være gratis for alle
Gratis prevensjon handler om mer enn graviditeter – det handler om et helhetlig helsetilbud. I dag er det lommeboka og postnummeret som avgjør den enkeltes tilgang til prevensjon. Kondomer er gratis, men kan kun tas i bruk ved eget valg av den delen av befolkningen som har penis. Det bør sikres gratis tilgang på prevensjon i Norge for at alle skal ha et reelt valg om selvbestemt prevensjon. Gratis prevensjon vil føre til god helse og færre uplanlagte svangerskap. Det er kostnadseffektivt for samfunnet.
Les alle våre kampsaker.