Generalsekretær i Sanitetskvinnene, Malin Stensønes og spesialrådgiver for kvinnehelse Elisabeth T. Swärd innledet frokostmøte med å fortelle om vårt arbeid for kvinnehelse.
Sanitetskvinnene er landets største kvinneorganisasjon med 43.000 medlemmer, og 550 lokalforeninger spredt i hele landet.
- Vi startet kampen mot tuberkulose i 1896, og har opp gjennom tiden tatt pulsen på tiden vi lever i. Vi har identifisert hull og manglende helsetilbud i det offentlige, og gått i front for helse for mor og barn da vi i 1914 etablerte forløperen til dagens helsestasjoner og sykepleierutdanningen, sa generalsekretær Malin Stensønes.
I Sanitetkvinnenes ånd fortsetter vi å etablere tilbud der det er hull i det offentlige helsesystemet. På nyåret åpner vi vårt fjerde Kvinnehelsehus, denne gangen i Oslo. Vårt mål er å etablere flere kvinnehelsehus over hele landet, om vi får finansiering.
- Forskning er grunnleggende for Sanitetskvinnenes engasjement. Hvert år forvalter vi cirka 25 millioner kroner til egne forskningsløp, her kan vi gjøre mer om vi får flere samarbeidspartnere, fortalte Stensønes.
Kvinnehelsens betydning i arbeidslivet
Marianne Gjellestad, stipendiat, Institutt for ernæring og folkehelse, fakultet for helse -og idrettsvitenskap, UIA og folkehelserådgiver i Agder fylkeskommune fortalte om sitt pågående forskningsprosjekt om kvinnehelsens betydning i arbeidslivet.
- Vi vet at kvinnehelse er en utrolig viktig del av folkehelsen, og arbeidslivet og folkehelse det henger sammen. Det å være i jobb er helsefremmende i seg selv for individet, og det vi trenger er friske folk på jobb. Det er rift om de beste folka og dere vil ha de beste folka. Det å være en attraktiv arbeidsgiver også på dette området er kjempeviktig, sa Marianne Gjellestad.
Kvinner i arbeidslivet har generelt et høyt sykefravær i Norge, de har mer deltidsarbeid og generelt lavere sysselsetting. Årsakene kan være strukturelle og kulturelle forhold.
Kvinneyrkene har generelt høyere sykefravær enn de tradisjonelle mannsyrkene.
- Det er ingen undersøkelser som sier noe om det biologiske, og at kvinner og menn har forskjellige kropper. Jeg møtte en del motstand da jeg sa at jeg skulle forske på kvinnehelsens betydning i arbeidslivet, men det handler ikke om sykeliggjøring men om synliggjøring. Hvis man ikke vet om hva disse kjønnsforskjellene gjør blir det en systematisk diskriminering, sa Marianne Gjellestad.
Hensikten med forskningsprosjektet er å utforske relasjonen mellom kvinnehelse og arbeidsdeltakelse. Hva betyr kvinnehelse for kvinners arbeidsdeltakelse i arbeidslivet, arbeidsevne og sykefravær?
- Det er et kvalitativt prosjekt hvor vi prøver å utforske hvordan det oppleves fra ulike vinkler, og utgangspunktet var at det ikke var gjort noe på dette i Norge. Vi ønsket en bred tilnærming til dette og lagde tre punkter:
1. Hormonelle endringer og livsfaser
2. Svangerskap og reproduksjon
3. Kroniske og komplekse lidelser
- Når vi oppsummerer funnene ser vi at det mangler kunnskap om kvinners helse i forskjellige livsfaser og sammenhenger. Det er hovedsakelig kvantitative studier som er gjort og da vet man tallene, men ikke hvordan det fungerer. Det er også mangel på kunnskap på det å jobbe med redusert arbeidsevne, og hvordan du trekker det med deg gjennom livet. Det må gjøres tiltak for den enkelte ansatte, men det bør ikke være slik at det er den enkelte ansatte eller lederen hennes som skal finne ut av disse tingene alene, dette er strukturelle utfordringer som bør løftes på systemnivå. Og det er behov for en gjennomgående livsfasepolitikk, fremholdt Gjellestad.
Forskningsprosjektet til Marianne Gjellestad skal være klart 1. august 2024.
Hvilke tiltak kan arbeidsgiver gjøre?
Anne Sigrun Moen, konserndirektør HR i DnB fortalte om hvordan de jobber med likestilling og kvinnehelse.
- Vi tar dette veldig seriøst og vi ser at det er store forskjeller på sykefravær hos menn og kvinner, og dette har vi jobbet systematisk med, sa Moen.
I paneldebatten stilte generalsekretær Malin Stensønes i Sanitetskvinnene spørsmål om hva arbeidsgiver kan gjøre?
- Vi må ha mer forskning og kunnskap, og i tillegg er arbeidsmiljø veldig viktig for kvinner. Arbeidsmiljøet er generelt viktigere for kvinner enn for menn så det å jobbe med arbeidsmiljøet er en veldig konkret oppgave, og er fremfor alt en lederoppgave. Det å få lederne på banen, få lederne til å gjøre de tilpasningen som må til uavhengig av livsfase, å skjønne den enkelte og behovene tror jeg er det aller viktigste, påpekte Anne Sigrun Moen i DnB.
Generalsekretæren i Sanitetskvinnene takket avslutningsvis næringslivet for oppmøtet denne morgenen.
- Vi kan, sammen med næringslivet, gjøre bedriftene mer kvinnevennlige ved å ta praten om kvinnehelse, sa Stensønes.
Ta kontakt med Christina Johnsen for en prat om hva din bedrift kan gjøre for å bli mer kvinnevennlig.