Mathistorier fra sykehjemmet

Mathistorier fra sykehjemmet

På FNs internasjonale dag for menneskerettigheter lanserte Sanitetskvinnene og FIAN rapporten Min mathistorie, der sykehjemsbeboere forteller hva de synes om maten de får servert. Helt ærlig – uten å pynte tallerkenen.

Min mathistorie handler om retten til fullgod mat og ernæring på sykehjem, og er et samarbeidsprosjekt mellom FIAN Norge – (FIAN er en uavhengig internasjonal menneskerettighetsorganisasjon) og Sanitetskvinnene. Prosjektet er finansiert av ExtraStiftelsen.

- Før levde vi i sirka syv år etter at vi gikk av med pensjon. I dag lever man i 24 år. Mat er viktig for helsa. N.K.S. er Norges største kvinneorganisasjon, med formål om å fremme kvinners helse og livsvilkår. Med vårt sterke engasjement for eldre og ernæring er Sanitetskvinnene en naturlig og viktig samarbeidspartner i dette prosjektet. FIAN arbeider både nasjonalt og internasjonalt for å fremme folks rett til fullgod mat og ernæring, sa generalsekretær Grete Herlofson, og understreket at ved N.K.S. egne institusjoner som NKS Olaviken, lages maten fra bunnen av.


Feil- og
underernærte

Av landets 41 000 sykehjemsbeboere er opptil 60 % feil- og underernærte eller står i fare for å bli det. En av tre eldre som er risikosonen har heller ikke fått utarbeidet en ernæringsplan.

Tilbudet som eldre mottar preges altfor ofte av tilfeldigheter. Det er sjelden de eldre er med når menyer og planer skal lages, eller at eldre brukes som kilder til å kartlegge situasjonen på norske sykehjem.

Som en av beboerne selv sier: «Når byrådspolitikerne kommer på besøk og spør oss om vi likte lunsjen, da svarer vi alle i kor ja. Det er ingen som vil klage. Men får du de på tomannshånd sier de meningen sin».


Hvis eldre selv
kunne velge

De eldre etterlyser sunn og vellaget mat, som ser inn bydende ut.

-Maten gir kraft til å leve og vi trenger vitaminer og mineraler. Jeg liker pasta, men det er lettlaget mat som ikke inneholder nok næring. Jeg spiser om kvelden selv om jeg ikke er sulten, slik at jeg klarer å holde meg i de tolv timene det går til neste gang jeg får mat, fortalte Arild (89).

Både han og de andre eldre som deler sine mathistorier, som også skal vises i sosiale medier, har bak seg et liv der de har vært opptatt av god mat. Foruten manglende smak og utseende på maten, er de også bekymret for alt matsvinnet de er vitne til.

-Nå er jeg med i et råd der jeg bor, og har sagt ifra det jeg mener om maten. Den har fortsatt et potensiale til å bli bedre. Blant annet vil vi ha mere grønnsaker, fastslo 85-åringen.


Eldre har rett
på sunn mat

 -Eldre kan ha helseproblemer som gjør det vanskelig å spise, og det kan være medisiner som virker inn på appetitten. Dette setter ekstra krav til maten som skal serveres, da det er behov for kompetanse og kunnskap, sa Liv Elin Torheim, professor ved OsloMet og leder av Nasjonalt råd for ernæring.

Hun påpekte at mat også er medisin.

 

Ros fra
byrådet

Byrådet for eldre, helse og arbeid i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap) roste rapporten for at den gir de eldre en stemme.

- Også eldre skal få være sjef i eget liv. Mennesker forandrer seg ikke bare fordi de kommer på et sykehjem, og mange av dem har vært opptatt av et sunt kosthold gjennom hele livet. Sykehjemmet er det siste hjemmet de har. Tilgang på ernæringsrik mat er en menneskerettighet, understreket Tellevik Dahl.

Fem råd

 Rapporten konkluderer med følgende fem anbefalinger:

• Beboere på sykehjem må involveres og få formidlet sine synspunkt

• Lang nattefaste og kort tid mellom lunsj og middag må unngås

• Måltidet som sosial aktivitet har stor betydning og må vektlegges

• Mat må presenteres på en appetittvekkende måte

• Ansattes kapasitet og ernæringskompetanse må styrkes

Billedtekst (fv): Generalsekretær Grete Herlofson, Marit Erdal (FIAN) og Arild (85)

 

 

 

 

 

 

Forskning og utvikling
Førstelektor Sigrunn Hernes og førsteamanuensis Nina Øverby i prosjektet «Mat for små mager».

Forskning og utvikling

Sanitetskvinnene initierer og finansierer forskning som tetter kunnskapshull om kvinners helse og livsvilkår. Deretter sørger vi for at ny kunnskap blir formidlet.

Som et ledd i vårt arbeid med kvinners helse og livsvilkår gir N.K.S. økonomisk støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter. Langt over 100 millioner er gitt i løpet av de siste 15 årene.

Forskning redder liv og medvirker til utvikling av ny behandling. Helt siden starten av sanitetskvinnenes over hundre år lange historie har organisasjonen tatt samfunnsansvar ved å bygge og utvikle norsk medisin og norske helsetjenester.


Rammer ulikt

Kvinner lever lenger enn menn, men blir oftere rammet av kroniske sykdommer. Mye av den medisinske forskningen gjennom tidene er blitt gjort på menn. Det til tross for at det har vist seg å være store kjønnsforskjeller både når det gjelder utbredelse, symptomer og behandling av en rekke sykdommer.

Det er i dag store «medisinske kunnskapshull» når det gjelder kvinners helse. Derfor er Sanitetskvinnene særlig opptatt av forskning som undersøker hvorfor kvinner og menn har ulike symptomer og rammes ulikt av sykdommer, og hvilke konsekvenser det får for behandling.


Prioriterer kvinner

Årlig bevilger Sanitetskvinnene 6-10 millioner kroner av innsamlede midler til forsknings- og utviklingsprosjekter.

>> Les hvilke prosjekter som er tildelt midler fra våre FoU-fond for 2017

I tillegg har vi som søkerorganisasjon til Extrastiftelsen fått igjennom prosjekter for godt over 10 millioner årlig de senere årene.

I dette arbeidet prioriterer vi prosjekter som gir økt kunnskap om kvinners helse og livsvilkår. Særlige fokusområder er kvinner og barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep, spesielle utfordringer som jenter og kvinner i minoritetsmiljøer har, samt reproduktiv helse og likestillingsspørsmål.


Les aktuelle saker om forskning