Kvinnehelseforskningsprisen

Kari Bø er en produktiv forsker som publiserer hyppig i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Hun tok doktorgrad i idrettsvitenskap om bekkenbunnstrening i 1990 ved Norges idrettshøgskole, og ble professor i treningsvitenskap der i 1997. 

Juryen har lagt vekt på at Kari Bø er en av verdens ledende eksperter på området og har hatt et tydelig kvinnehelsefokus. Bø har blant annet forsket på hvordan bekkenbunnmusklene best kan trenes opp igjen etter fødsel, om bekkenbunntrening kan forebygge urinlekkasje, skadeforebygging, behandling av korsryggsmerter og inkontinens, trening under svangerskap og fødsel, og om menstruasjonssyklusen påvirker trening. 

Anne Spurkland er professor i molekylær biologi og anatomi og forsker innen molekylær immunologi ved Universitetet i Oslo.

Hun får prisen for sin forskning på om mors immunsystem avslører sykdom i svangerskapet, autoimmune sykdommer og immunsystemet generelt, der kjønnsdimensjonen alltid er ivaretatt. Hun får også prisen for sin unike evne og omfattende innsats når det gjelder formidling.  

I år er det professorene Monika Østensen og Marianne Wallenius som mottar den gjeve prisen. Begge har eller har hatt tilknytning til Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR) ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Professor emerita, Monika Østensen står for nybrottsarbeid i sin tid og var banebrytende med henhold til å lage helsetjeneste for revmatikere som ville ha barn. Hun var den første i verden som forsket på svangerskap, fødsel og reproduktiv helse ved revmatiske sykdommer. Hennes forskning endret praksis fra at kvinner med betennelsessykdommer ble frarådet å få barn til å lage retningslinjer for oppfølging under svangerskap og fødsel av kvinner med revmatisk sykdom. 

Marianne Wallenius er revmatolog og nå professor i revmatologi ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU. Wallenius har bygget videre på Østensen arbeid. Hun leder forskningsgruppen Revmapreg som omfatter forskning på temaet svangerskap og revmatisk sykdom. Wallenius har gjort, og gjør fortsatt en viktig jobb med den nasjonale kompetansetjenesten, og hun har bidratt med mye nødvendig forskning på det samme feltet.

Berit Schei (f. 1950- ) innehar i dag det eneste professoratet i kvinnehelse i Norge. Hun er dr.med. og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer.

Doktorgraden: Trapped in painful love. Physical and sexual abuse by spouse - a risk factor of gynaecological disorders and adverse perinatal outcomes, var Norges første medisinske doktorgrad om helsekonsekvenser av vold mot Kvinner, som er et av Sanitetskvinnenes store satsingsområder.

Kirsti Malterud (f. 1949 -) er professor i allmennmedisin og var tidlig ute og markerte kvinnehelseforskning. Hennes særskilte fokus var på legens møte med kvinnelige pasienter med ukarakteristiske helseplager og nybrottsarbeid vedr homoforskning.

Kvinnehelserelevans

Kirsti Malterud motiveres spesielt til å forske i møte med kvinnelige pasienter som helsevesenet ikke alltid anerkjenner som syke, kvinner med ukarakteristiske helseplager. Hun fattet interesse for kvinners helse og sykdommer allerede da hun var nyutdannet, og var en del av en gruppe kvinnelige leger som etterlyste kunnskap om kvinnehelse og om kvinner som pasienter. Gruppen engasjerte seg også i kampen mot vold og overgrep mot kvinner.

Kvinnehelseforskningsprisen 2016 går til Eva Gerdts (f. 1957) - professor i cardilogi. Et utdrag fra intervjuet Eva gjorde med Kilden i 2016

Kvinner og menn rammes av ulike varianter av de samme hjertesykdommene, på ulike tidspunkter i livet; kvinner rammes i snitt ti år senere enn menn. Risikofaktorer virker også forskjellig inn på kvinne- og mannskroppen. Fedme, diabetes og røyking har mer skadelig effekt hos kvinner enn menn. Medisiner og behandling virker forskjellig i kvinne- og mannskroppen. Likevel: ‒ Å jobbe med dette er litt som å snakke mot det etablerte. Hjertesviktforskning handler først og fremst om menn som får hjerteinfarkt. Forskning på kvinners hjerter er i vinden internasjonalt, forteller Gerdts, som har registrert et oppsving i publikasjoner om dette de siste årene. ‒ Men ikke i Norge."