Kvinnehelseforskningsprisen 10 år

Bettina Husebø, er professor og leder for Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) ved Universitetet i Bergen. Husebøs har forsket på smertelindring av demenspasienter, og omsorg i livets slutt.Personer med demens får mye medikamenter, men fordi de kan ha utfordringer med å formidle plagene sine, og fordi man har lite kunnskap om hvordan demens påvirker smerter, vet man ikke alltid om medisinene har ønsket effekt. Husebø forsker også på sosiale boformer for eldre som kan redusere ensomhet, styrke kognitiv funksjon og gi økt livskvalitet. 

Alderdom er kvinnesak

Husebø har tatt til orde for at alders- og sykehjemsmedisin ikke har vært prioritert høyt nok i norsk helsevesen, til tross for at sykehjem er den største institusjonsformen i helse-Norge med nesten 40 000 sykehjemsenger fordelt på rundt 700 sykehjem. Dette er også kvinnehelse, siden 80 prosent av de som ligger på sykehjem er kvinner, og det er flest kvinner som blir berørt av demens. 

Bettina Husebø fikk kvinnehelseforskningsprisen 2025 for sitt banebrytende arbeid med å skape oppmerksomhet om et fagfelt som lenge har vært neglisjert.

Kari Bø er en produktiv forsker som publiserer hyppig i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Hun tok doktorgrad i idrettsvitenskap om bekkenbunnstrening i 1990 ved Norges idrettshøgskole, og ble professor i treningsvitenskap der i 1997. 

Juryen har lagt vekt på at Kari Bø er en av verdens ledende eksperter på området og har hatt et tydelig kvinnehelsefokus. Bø har blant annet forsket på hvordan bekkenbunnmusklene best kan trenes opp igjen etter fødsel, om bekkenbunntrening kan forebygge urinlekkasje, skadeforebygging, behandling av korsryggsmerter og inkontinens, trening under svangerskap og fødsel, og om menstruasjonssyklusen påvirker trening. 

Hedvig Nordeng får prisen for sin viktige forskning på sikkerhet i legemiddelbehandling av gravide, ammende og barn.  
Nordeng er professor i farmakoepidemiologi ved Farmasøytisk Institutt, Universitetet i Oslo. Hun har gjennomført flere banebrytende forskningsprosjekter i Norge og internasjonalt. Forskningen hennes har spesielt fokusert på sikkerhet ved bruk av legemidler i svangerskapet, og hun har studert en rekke forskjellige legemiddelgrupper som antidepressiva, smertestillende, migrenemidler, kvalmestillende og antibiotika. 

Nordeng formidler forskningen sin i ulike kanaler og er en engasjerende og god populærvitenskapelig formidler. Hedvig har vært professor siden 2012, og i 2016 ble hun også tildelt utmerkelsen Årets farmasøyt. Nordengs postdoktoravhandling om legemiddelbruk i svangerskap og etter fødsel ble finansiert av Sanitetskvinnene, og hun har vært hovedveileder på flere doktorgradsprosjekter Sanitetskvinnene har støttet.  

Et nytt satsingsområde er utvikling hos barn etter eksponering for legemidler i fosterlivet. Hun leder også prosjektet EU COVID-19 som studerer risiko, beskyttende faktorer og sykdomsutfall i sju europeiske land. Nordeng vil også undersøke konsekvenser av pandemien for befolkningens mentale helse. Denne kunnskapen vil være til nytte under framtidige pandemier.   

Anne Spurkland er professor i molekylær biologi og anatomi og forsker innen molekylær immunologi ved Universitetet i Oslo.

Hun får prisen for sin forskning på om mors immunsystem avslører sykdom i svangerskapet, autoimmune sykdommer og immunsystemet generelt, der kjønnsdimensjonen alltid er ivaretatt. Hun får også prisen for sin unike evne og omfattende innsats når det gjelder formidling.  

Jorunn Sundgot-Borgen er professor ved Institutt for idrettsmedisinske fag ved Norges Idrettshøyskole (NIH) hvor hun har jobbet siden 2002. Hun avla sin doktorgrad i 1992 ved NIH og var senere postdoktor ved Yale og gjesteforsker og visiting professor ved University of Berkeley. Hun har vært leder for en rekke nasjonale og internasjonale utvalg innen kvinner og idrettsmedisin.  Sundgot-Borgen har også bidratt som fagfelle for Sanitetskvinnenes forskningsfond i en årrekke.  

Jorunn sitt forsknings- og formidlingsarbeid har tydelig relevans for Sanitetskvinnenes prioriteringer. Som hovedveileder for flere ph.d.- og postdoktorkandidater finansiert av våre fond, har hun samarbeidet om å oppnå bedre kunnskap om jenter og kvinner i både bredde- og eliteidrett med stor tematisk bredde. Hun er en pioner innen sitt arbeid, og hun har vært til stor inspirasjon for andre kvinner. Hun er et stort forbilde både som forsker, medieperson og ikke minst som formidler. I 2025 ble hun tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull. 

Jorunns sentrale forskningsområder er idrett, spiseforstyrrelser og ernæring. Hun får prisen for å ha gjort et formidabelt forskningsarbeid for kvinnehelse i mange år.

Foto: Norges idrettshøgskole

Professor emerita, Monika Østensen var den første i verden som forsket på svangerskap, fødsel og reproduktiv helse ved revmatiske sykdommer. Hennes forskning endret praksis fra at kvinner med betennelsessykdommer ble frarådet å få barn til å lage retningslinjer for oppfølging under svangerskap og fødsel av kvinner med revmatisk sykdom. 

Marianne Wallenius er revmatolog og nå professor i revmatologi ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU. Wallenius har bygget videre på Østensen arbeid. Hun leder forskningsgruppen Revmapreg som omfatter forskning på temaet svangerskap og revmatisk sykdom. Wallenius har gjort, og gjør fortsatt en viktig jobb med den nasjonale kompetansetjenesten, og hun har bidratt med mye nødvendig forskning på det samme feltet.

Johanne Sundby er utdannet lege fra 1979 og har doktorgrad i samfunnsmedisin fra 1994. I 25 år har hun jobbet systematisk og utrettelig med forskning på kvinners helse, med fokus på tabubelagte og underkjente temaer i krysningsefeltet mellom medisin, kultur og etikk: abort, infertilitet, omskjæring, mødrehelse og barnløshet. 

Johanne Sundby har i mange år samarbeidet med lokale forskere i Botswana, Mosambique, Malawi, Gambia og Tanzania om mødrehelse og kvinners rettigheter. Hun har sittet i styret i WHO sitt program innen seksuell helse og rettigheter og ledet arbeidet med NOUen på Kvinnehelse i 1999.  

Johanne Sundby har vært en del av NKS sitt fagfellepanel i flere år, og medvirket i den faglige referansegruppen for rapporten "Hva vet vi om kvinners helse?” i regi av Kilden kjønnsforskning.no og Sanitetskvinnene i 2018. I 2023 mottok Johanne Sundby Kongens fortjenestemedalje i gull.  

Johanne fikk prisen for sin innsats knyttet til kvinners reproduktive helse og rettigheter i inn- og utland.

Berit Schei innehar i dag det eneste professoratet i kvinnehelse i Norge. Hun er dr.med. og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer.

Doktorgraden: Trapped in painful love. Physical and sexual abuse by spouse - a risk factor of gynaecological disorders and adverse perinatal outcomes, var Norges første medisinske doktorgrad om helsekonsekvenser av vold mot Kvinner, som er et av Sanitetskvinnenes store satsingsområder.

Kirsti Malterud er lege og professor emerita i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen.

Malteruds forskning omhandler erfaringer fra klinisk praksis og spesielt sårbare gruppers i møte med allmennhelsetjenesten. Hun har blant annet arbeidet med prosjekter om kommunikasjon i lege-pasientforholdet, kvinnehelse, medisinsk uforklarte symptomer og LHBT+-helse.

Hun fattet interesse for kvinners helse og sykdommer allerede da hun var nyutdannet, og var en del av en gruppe kvinnelige leger som etterlyste kunnskap om kvinnehelse og om kvinner som pasienter. Gruppen engasjerte seg også i kampen mot vold og overgrep mot kvinner.

Kirsti Malterud har skrevet en rekke bøker og vitenskapelige artikler om kvalitativ metode i medisinsk og helsefaglig forskning som nå regnes som standardverk. 

Kvinnehelseforskningsprisen 2016 går til Eva Gerdts  - professor i kardiologi. Et utdrag fra intervjuet Eva gjorde med Kilden i 2016

Kvinner og menn rammes av ulike varianter av de samme hjertesykdommene, på ulike tidspunkter i livet; kvinner rammes i snitt ti år senere enn menn. Risikofaktorer virker også forskjellig inn på kvinne- og mannskroppen. Fedme, diabetes og røyking har mer skadelig effekt hos kvinner enn menn. Medisiner og behandling virker forskjellig i kvinne- og mannskroppen. Likevel: ‒ Å jobbe med dette er litt som å snakke mot det etablerte. Hjertesviktforskning handler først og fremst om menn som får hjerteinfarkt. Forskning på kvinners hjerter er i vinden internasjonalt, forteller Gerdts, som har registrert et oppsving i publikasjoner om dette de siste årene. ‒ Men ikke i Norge."