Prosjektbibliotek

Matneofobi – motvilje mot å spise og / eller avvisning av ukjente matvarer – er en normal del av toåringers utvikling. Matneofobi er forbundet med lavere kvalitet på kostholdet og går ut over barnas matvariasjon. Studien ønsket å finne en måte som førte til at barn i barnehagen fikk prøve ny mat.

Spiseforstyrrelsene bulimi eller overspisingslidelse vil ofte medføre stor lidelse i form av redusert livskvalitet, depresjon, angst, i tillegg til å gi en økt risiko for alvorlige fysiske lidelser som diabetes- 2, hjerte-karsykdommer eller benskjørhet. I dag er det kognitiv atferdsterapi som er den foretrukne behandling for disse to spiseforstyrrelser. Til tross for å være ansett som beste behandling, er det likevel mer enn 50% som ikke opplever bedring fra denne terapiformen. Studien ønsket derfor å undersøke en alternativ behandlingstilnærming.

Det er svært lite kjent hvordan det går med personer som har den sjeldne tilstanden Antisyntestasesyndrom, ASS. Revmatologisk avdeling på OUS har en av de 3 største ASS kohortene i verden og dette gir prosjektet en unik mulighet for å undersøke og forske på tilstanden.

Et mindretall av norske barn ammes som anbefalt. Det er behov for mer kunnskap om ulikhet i amming relatert til sosioøkonomisk posisjon, etnisk opprinnelse og mors helse. Prosjektet ønsket å finne tiltak som kan øke forekomsten av amming samt bedre mødrenes opplevelse av amming.

Hvert år føder om lag 60 000 kvinner barn i Norge, hvorav 10 til 15 prosent av disse kvinnene utvikler tegn på svangerskaps- og fødselsdepresjon. Depresjon blant mødre i denne fasen i livet kan gi negative konsekvenser for både mor, barn og partner. Derfor har Sanitetskvinnene i samarbeid med Spedbarnsnettverket ved RBUP og Changetech utviklet et internettbasert universalforebyggende selvhjelpsprogram.