Hopp til hovedinnhold
Forskningsprosjekt

The use and implementation of an e-health intervention ("Mamma Mia") for postpartum depression

Hvert år føder om lag 60 000 kvinner barn i Norge, hvorav 10 til 15 prosent av disse kvinnene utvikler tegn på svangerskaps- og fødselsdepresjon. Depresjon blant mødre i denne fasen i livet kan gi negative konsekvenser for både mor, barn og partner. Derfor har Sanitetskvinnene i samarbeid med Spedbarnsnettverket ved RBUP og Changetech utviklet et internettbasert universalforebyggende selvhjelpsprogram.

Målsetting

Hensikten med dette prosjektet har vært å komplettere den randomiserte, kontrollerte studien på Mamma Mia (dvs. et parallelt forskningsprosjekt) ved å sanke kvinners erfaringer fra Mamma Mia-programmet med tanke på å kvalitetssikre og -utbedre programmet. I tillegg har formålet vært å undersøke om Mamma Mia kan videreutvikles til et veiledet tiltak gjennom jordmødre og helsesøstre på utvalgte helsestasjoner.

Gjennomføring

For å undersøke bruk av programmet opp mot depresjon og mål på velvære, var det planlagt å benytte automatisk genererte loggdata fra programmet av de kvinnene som ble tilfeldig tildelt Mamma Mia-programmet gjennom den randomiserte kontrollerte studien. Parallelt med dette ble kvinner som fullførte eller droppet ut av programmet, trukket ut til intervju, om deres erfaringer med programmet. Til sist ble det gitt opplæring og veiledning til utvalgte helsestasjoner om Mamma Mia, med særlig vekt på implementeringsarbeidet, for å undersøke om det er gjennomførbart å innføre Mamma Mia i helsestasjonstjenesten.

Resultater

Datakvaliteten på loggdata forhindret en nærmere undersøkelse av bruken av programmet, men i intervjuene rapporterer kvinnene om både fordeler og ulemper med programmet og programmet i overgangen til å bli mor. Mamma Mia fremstår som et lett tilgjengelig og troverdig program. På den ene siden vurderes informasjonen i programmet som kort og konsis, noe som er helt nødvendig i en travel hverdag med et nyfødt barn. På den andre siden, oppfattes informasjonen å være litt overflatisk og ikke gå tilstrekkelig i dybden. Den travle hverdagen med et nyfødt barn gjør at kvinnene etterlyser oppfølging og støtte fra helsepersonell. Utprøvingen av Mamma Mia på helsestasjonene kan bidra til å gi en slik nødvendig støtte. Det varierer i hvilken grad helsestasjonene evner å nyttiggjøre seg programmet og formidle dette til kvinnene. 

Konklusjon

Registreringen av loggdata i Mamma Mia bør utbedres slik at det kan foretas nye undersøkelser av bruken av programmet på et senere tidspunkt. Det anbefales at programmet tar høyde for en differensiert gruppe med gravide ved å, for eksempel, i større grad skille på førstegangs- og flergangsfødende, og foreldre med barn med behov for spesialtilpasset oppfølging (f.eks. prematuritet eller medfødte lidelser). Videre bør programmet integreres som en del av helsestasjonsarbeidet med en påfølgende evaluering for å kvalitetssikre arbeidet i tjenestene.

Videre planer

Målet videre er å utnytte eksisterende data for ny kunnskap om Mamma Mia og vurdere behovet for en effektivitetsstudie av Mamma Mia på helsestasjonene.