Raasholm Larby, som er ansatt som daglig leder i Endometrioseforeningen, har bestemt seg for å kjempe videre.
Jeg skal ikke legge skjul på at det preger meg. Uansett hvor forberedt jeg har vært på en anke, er det vanskelig å begripe at jeg nok en gang må kjempe for det som er rett. Signalet staten sender ved å anke saken er skremmende, ikke bare når det gjelder endometriose- og adenomyosepasienters rettsikkerhet, men for alle pasienters rettsikkerhet. Håpet mitt er fremdeles at jeg skal gå seirende ut til slutt, og jeg ønsker å stå løpet ut, sier hun.
Larby hadde kraftige menstruasjonssmerter helt fra hun var 13 år. Først da hun var 28 ble hun diagnostisert med endometriose. To ulike fastleger var alt for sene med å henvise videre, og da hun til slutt ble henvist til Sykehuset i Innlandet, mente de at hun bare hadde en mild grad av endometriose. Først da hun selv fant en annen spesialist ble det funnet endometriosevev som hadde utviklet seg på tarm, blære, eggledere og lunger. På grunn av sen behandling har hun fått varige nerveskader.
Da hun ikke fikk medhold verken i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) eller Pasientskadenemnda (PSN), bestemte hun seg for å stevne staten ved Pasientskadenemnda for retten. I høst var saken oppe i retten og hun fikk medhold på alle punkter. Retten konkluderte med at hun hadde fått for dårlig oppfølging både av fastlege og spesialisthelsetjeneste, og at hun har fått varige skader på grunn av svikten.
Staten anker saken
Nå er det klart at staten vil anke saken. I retten kom det fram at dokumentasjonen av behandlingen Elisabeth har fått har vært mangelfull, derfor ble vitneforklaringer og sakkyndiges vurderinger vektlagt. Dette trekker nå staten inn i grunnlaget for anken.
Endometrioseforeningen reagerer på at Elisabeth ikke skal ha rett til erstatning fordi legene som har fulgt henne opp har dokumentert plagene hennes for dårlig. Styreleder i Endometrioseforeningen Marte Øien sier dette i en pressemelding:
Skal det fremover bli slik at pasienter må kreve å få alle detaljer fra legebesøk journalført? Skal foreldre til unge pasienter insistere på gjennomlesning av journaler etter hver legetime, og komme med korrektur og innspill, for å sikre at deres barn ikke blir sittende i samme situasjon som Elisabeth i fremtiden?
I en ankesak kan Elisabeth bli dømt til å betale saksomkostninger. Endometrioseforeningen har opprettet en spleis for å sikre at ikke den økonomiske risikoen skal stå i veien for at hun kan stå løpet ut.
Dette er en viktig sak for oss og alle vi representerer. Den startet som en pasientskadesak for et enkeltindivid, men slik dent har utspilt seg nå,, handler det om noe større. Denne saken skulle ha endt med seieren i tingretten, men nå som den går videre, må vi sørge for at staten ikke vinner bare fordi Elisabeth ikke har råd til å tape, sier Øien.
Hva er endometriose?
Endometriose er en kronisk tilstand der vev som ligner på livmorslimhinnen, vokser andre steder i kroppen. Dette vevet blør under menstrasjonen.
For kvinner med endometriose er mensen ekstremt smertefullt. Mange har også plager også i andre deler av syklusen. Endometriose skaper betennelse og kan føre til sammenvoksninger i tarm og indre organer. Endometriose kan gi symptomer som magesmerter, bekkensmerter, urinveisplager, smerter ved avføring, smerter ved samleie, utmattelse og nedsatt fertilitet.
Endometriose forekommer hos 10 % prosent av alle kvinner. På verdens basis anslår WHO at 190 millioner kvinner lider. Behandling for endometriose er hormoner, ofte i form av prevensjon som kan dempe symptomene. Mange har behov for operative inngrep for å fjerne endometriosevevet. I dag kan det bare stilles sikker diagnose gjennom kikkhullsoperasjon. Det tar gjennomsnittelig 5- 7 år fra symptomene oppstår til man får riktig diagnose.