«Strong mama» undersøker de akutte og langsiktige effektene av høyintensiv intervalltrening og tung styrketrening på gravide eliteidrettsutøvere og supermosjonister. Dette er det lite kunnskap om fra før, og vanligvis tilrådes bare moderat trening i svangerskapet. Resultatene fra prosjektet viser imidlertid at også høyintensiv trening kan gjennomføres på trygge måter.
Å vinne denne prisen betyr mye for meg og for forskningsprosjektet vårt. Det er en fin anerkjennelse av all innsatsen vi har lagt ned, og det er motiverende å se at temaet vekker interesse, sier Dalhaug.
Lite kunnskap om gravide og trening
Helse, trening og konkurranse, under og etter graviditet, er i svært liten grad undersøkt hos idrettsutøvere. Det mangler kunnskap om hvor mye og hvor intensivt det er trygt for gravide å trene, uten å risikere sin egen eller fosterets helse.
Gravide idrettsutøvere får minimalt med informasjon når de henvender seg til helsepersonell, medisinsk ansvarlig og/eller trenere for å få råd, og de anbefalingene som gis er i stor grad basert på konservative antakelser heller enn forskningsbasert kunnskap.
«Strong mama»-prosjektet har undersøkt de akutte effektene av høyintensiv intervalltrening og tung styrketrening blant 60 gravide som var idrettsutøvere eller supermosjonister. Akutte effekter på bl.a. fosterets hjertefrekvens, blodstrøm gjennom navlesnoren og kvinnens kroppstemperatur, ble målt.
Høyintensiv trening kan gjøres trygt
Konlusjonen er at eliteutøvere og supermosjonister trygt kan gjennomføre HIIT og tung styrketrening i svangerskapet, selv om høyintensiv intervalløping kan øke risikoen for midlertidig lavere hjertefrekvens hos fosteret. Høyt treningsvolum påvirket ikke helseutfall hos moren eller fosteret.
Det er viktig at kunnskapen når ut til dem som kan bruke den i praksis, slik at aktive kvinner, utøvere og støtteapparat kan planlegge og gjennomføre trening med høy intensitet og tung styrketrening i svangerskapet på en trygg og kunnskapsbasert måte, sier Dalhaug.
Studien er gjort ved Norge idrettshøyskole (NIH), med professor Lene Haakstad som prosjektleder og hovedveileder på doktorgradsprosjektet. Emilie Dalhaug skal disputere i mai neste år.