Ved å hyppig samle inn informasjon om symptomer på kognitive vansker og mental helse, sammen med mobilbruk, kan man både si noe om hvem som har høy risiko for rusproblemer, og indikere risiko for sprekk hos unge voksne. Lauvsnes har forsket med støtte fra Stiftelsen DAM og Sanitetskvinnene, og forsvarer doktorgraden ved NTNU torsdag.
Målrettet behandling
Rus- og avhengighetslidelser hos unge kan gi store samfunnskostnader, og psykisk og fysisk sykdom hos den enkelte. Kunnskap om risikofaktorer er viktig for å kunne tilpasse forebyggende tiltak og klinisk behandling. Ulike former for kognitive vansker og symptomer på psykiske lidelser er viktige risikofaktorer, men de kan variere over tid. Noen ganger er slike symptomer raskt skiftende. Resultatene fra studien kan bidra til å identifisere når risikoen er høy.
Lauvsnes håper resultatene kan gjøre oppfølgingen av unge rusbrukere bedre og mer målrettet.
På sikt kan dette gjøre det mulig å gripe inn til riktig tid, når det trengs mest. Vi kan dermed bruke ressursene i oppfølgingen av unge rusbrukere smartere, sier Lauvsnes.
Brukte mobiler og smartklokker
I tillegg til støtte fra stiftelsen DAM og Sanitetskvinnene, har fylkesforeningen N.K.S. Trøndelag-Sør bidratt med driftsstipend. I prosjektet ble det samlet inn data ved hjelp av spørreskjemaer og tester, i tillegg til data fra deltagernes mobiler og smartklokker.
Endringer i symptomer i forhold til hva som er ‘vanlig for den enkelte’, kan for eksempel være indikasjon på at brukeren er nær ved å ruse seg. Det samme gjelder om mobilbruken forandrer seg, sier Lauvsnes.
På sikt kan hjelp til riktig tid, når risikoen er størst, gi bedre behandlingsutfall for den enkelte og stor samfunnsøkonomisk gevinst.
Kvinner blir avhengige raskere
Det er viktig å ha kjønnsperspektiv i forskningen på rusavhengighet, mener Lauvsnes. Selv om menn oftere begynner med rus, blir kvinner gjerne fortere rusavhengige om de først begynner å ruse seg. Internasjonalt er det også vist at flere kvinner begynner å bruke rusmidler når de avkriminaliseres. Forbud har med andre ord større effekt på kvinner.
Det blir viktig på rusfeltet framover, å se på kjønnsforskjellene for bedre å forstå risikofaktorer, understreker Lauvsnes.
Anders Forsmo Lauvsnes tar doktorgraden ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU. Han har tidligere arbeidet klinisk med unge med ruslidelser på Kvamsgrindkollektivet, eid av N.K.S. Trøndelag-Sør.
På bildet: Dr. Anders Dahlen Forsmo Lauvsnes og Spesialrådgiver Forskning i N.K.S. Elisabeth T. Swärd