Gjennom historien har det vært en rekke ulike grunner til å utelate kvinner fra medisinsk forskning. Lenge har man antatt at resultatene av forskning på menn er overførbare til kvinner. Det vet vi nå at de ikke er. Menn og kvinners kropper er mer forskjellige enn vi trodde, helt ned på cellenivå.
De fysiologiske forskjellene mellom kvinner og menn har betydning for sykdomsrisiko og hvordan sykdom arter seg. Selv om det i Norge nå finnes retningslinjer for å sikre inkludering av kvinner i forskning, viser en forskningsgjennomgang uført av FHI at det oftest ikke gjøres separate analyser på kjønn. Dermed kommer ikke kjønnsforskjellene fram og vi ender med kjønnsnøytrale behandlingsanbefalinger og retningslinjer, selv på områder der vi vet at kjønn har betydning. Resultatet er at kvinner på mange områder risikerer forsinket diagnostisering, dårligere effekt av behandling og flere bivirkninger.
«For å nå målet om likeverdige helsetjenester må vi anerkjenne kjønns betydning for helse.» Dette var en av hovedkonklusjonene til det regjeringsoppnevnte kvinnehelseutvalget som i 2023 leverte sin utredning. De pekte på at den kjønnsnøytrale utforming av helse- og omsorgspolitikken i Norge er til hinder for likeverdige helsetjenester for kvinner.
Allerede for 25 år siden anbefalte det forrige kvinnehelseutvalget å gå vekk fra den kjønnsnøytrale utformingen av helsetjenestene og sikre at betydningen av kjønn ble vektlagt. I årene som fulgte kom en kvinnehelsestrategi. Med den fulgte retningslinjer og anbefalinger om inkludering av kjønn. Men da kvinnehelseutvalget i 2023 gjorde opp regnskap fant de at det var skjedd svært lite på de 25 årene som var gått. Tiltakene ble ikke fulgt opp.
De konkluderte med at det ikke er gjort noe systematisk arbeid for å sikre at kjønnsperspektivet innlemmes i medisinsk og helsefaglig forskning. De pekte også på at kjønnsperspektivet ikke har noen plass i helseutdanningene, i anbefalinger og retningslinjer og i det forebyggende arbeidet i Norge.
Også denne gangen skal kvinneutvalgets NOU følges opp, ikke med en stortingsmelding, men med en ny regjeringsstrategi. Vi forventer at regjeringen har lært av historien sikrer at vi ikke igjen ender med festtaler og gode analyser, men uten tiltak som sikrer en ny kurs.
Anmodninger, retningslinjer og policy-notater om kjønnsinkludering tok oss ikke i mål for 25 år siden. Vi forventer at regjeringa nå leverer sterkere lut. Skal vi få den endringen vi trenger for å sikre kvinner likeverdige helsetjenester trenger vi at det stilles krav til kjønnsperspektiv både i forskning, undervisning og faglige retningslinjer og anbefalinger. I tillegg må det sikres at det finnes et system for å ivareta et kjønnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget på hele helse- og omsorgsfeltet.
I 25 år har norske myndigheter vært klar over at kvinner taper helse når tjenesten ikke har tatt høyde for betydningen av kjønn. Nå må den skjevheten rettes opp. Kjønnsnøytralitet gir ikke likestilling.
Denne kronikken er også publisert i Dagens Medisin