Mannsutvalget anbefaler at likestillingsloven gjøres kjønnsnøytral. Vi er uenige i det. Det er fortsatt skjevheter i samfunnet som gjør at kvinner kommer dårligere ut enn menn på veldig mange områder. Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn, har lavere deltakelse i arbeidslivet, har dårligere helsetjenester og er mer utsatt for seksuell vold og alvorlig vold i nære relasjoner. Vi har fortsatt en vei å gå før kvinner og menn er likestilt i Norge, derfor går vi imot en kjønnsnøytral likestillingslov.
Her er resolusjonen landsmøtet 2024 vedtok:
Vi krever:
- At kjønnsperspektivet blir inkludert i utvikling av alle offentlige tjenester, lovverk og reguleringer.
- At likestillingsloven beholder sin formålsparagraf om å bedre kvinners stilling. En kjønnsnøytral politikk tar ikke hensyn til at det er forskjeller mellom kvinner og menn.
Lovverket må ha et kjønnsperspektiv for å sikre kvinner mot diskriminering og for å fremme likestilling. FNs kvinnekommisjon har gjentatte ganger kritisert Norge for at lovverk og reguleringer er utformet kjønnsnøytralt, noe de mener hinder for reell likestilling. I mange tilfeller er lovverk, tjenester og reguleringer formet til å passe menns behov, uten å ta høyde for at kvinner kan ha andre behov eller risikofaktorer. Kvinner vil da komme dårligere ut, selv om loven er lik for alle.
I arbeidslivet er HMS-arbeidet, reguleringene i arbeidsmiljøloven og rettighetene ved arbeidsskade utformet slik at det best treffer menn i industrien. Risikoen knyttet til stress og belastningslidelser ved kvinnedominert arbeid, som helse- omsorg og serviceyrker, dekkes dårligere av reguleringene. I tillegg har kvinner andre fysiologiske helserisikoer enn menn, som økt risiko for kronisk sykdom, muskel- og skjelettsmerter og søvnforstyrrelser. Kvinner har også oftere mer omsorgsansvar, noe som kan skape utfordringer i arbeidslivet. Når arbeidsmiljøreguleringene er uformet uten et kjønnsperspektiv blir ikke disse forskjellene fanget opp, og kvinners behov og risiko blir ikke adressert i det forebyggende arbeidet. Vi har et lønnssystem i Norge som på papiret er kjønnsnøytralt, «kvinnetariffene» forsvant på 1960-tallet. Likevel føres lønnsforhandlinger på en måte som favoriserer mannsdominert industri framfor de store kvinneyrkene i offentlig sektor. Kvinner tjente i gjennomsnitt 87,6 prosent av menns lønn i 2022. Det er omregnet som om alle jobbet fulltid – i virkeligheten er forskjellen større da mange kvinner jobber deltid, ofte på grunn av omfattende omsorgsansvar eller helseutfordringer.
Også i helsetjenesten er kjønnsnøytralitet til hinder for likestilling. Det regjeringsoppnevnte kvinnehelseutvalget som i 2023 leverte sin utredning, pekte på at den kjønnsnøytrale utforming av helse- og omsorgspolitikken i Norge gjør at kvinner får et dårligere tilbud. Utvalget skriver: For å nå målet om likeverdige helsetjenester må vi anerkjenne kjønns betydning for helse.
Likestillingsloven er et av flere politiske verktøy som skal bidra til å sikre at kvinner har samme muligheter i et samfunn som i utgangspunktet er bygget opp på menns premisser. I dag har likestillingsloven en formålsparagraf at “loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling”. Det er en viktig anerkjennelse at vi fremdeles har et stykke igjen før kvinner er likestilt med menn i Norge. Det har vært foreslått å fjerne fra formålsparagrafen at loven særlig tar sikte på å bedre kvinners stilling. Det ville være en stor feil. Vi har fortsatt strukturelle skjevheter i samfunnet som gjør at kvinner har dårligere betingelser enn menn.