For tusenvis av kvinner er ferietid forbundet med stor fare. Å leve med vold i hjemmet har en høy kostnad, og ferie og høytider er også høysesong for vold i nære relasjoner.
Dyster voldsstatistikk
Siden år 2000 er mer enn 200 kvinner i Norge drept av partner eller tidligere partner. De fleste av dem hadde lenge levd i frykt. Mange av dem har bedt om hjelp, men ikke fått den beskyttelsen de trenger. Vi klarte ikke å sikre dem trygghet.
Disse kvinnene er kun det som kommer til overflaten. De fleste som blir truet, trakassert, banket opp og voldtatt av menn de har, eller har hatt en relasjon til, blir ikke drept. De lever videre med vold og frykt som koster leveår, helse og livskvalitet.
Vold øker i ferietider
Ferietid betyr for mange familier at volden eskalerer. Et par juleøl på kvelden. Lange dager sammen i samme hus. Brudd på rutiner. Feriestengte barnehager og skoler. Det som for noen er hyggelige innsalg i julen, er høyrisiko for andre.
Både kvinner og menn kan oppleve vold og kontroll fra partner, men den alvorlige og systematiske volden rammer kvinner oftest. Mer enn én av ti kvinner har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra en partner. For menn er tallet tre av hundre.
Vold mot kvinner rammer flere
Voldsutsatte kvinner lever kortere enn kvinner som ikke har vært utsatt for vold. Det skyldes både drap, men også at de er mer usatt for selvmord og at de oftere utvikler livsforkortende helseplager som hjerte- og karsykdom. Kvinner som har vært utsatt for vold fra partner utvikler dobbelt så ofte depresjon. De er mer utsatt for fødselsdepresjoner og har oftere angst. Den økte utsattheten for psykiske problemer følger til neste generasjon; også barn av voldsutsatte kvinner er mer utsatt for dårlig psykisk helse. Risikoen for å utvikle posttraumatisk stresslidelse øker med omfanget og alvoret av volden. Nesten halvparten av dem som opplever partnervold gjennom svangerskapet utvikler PTSD.
Partnervold er et samfunnsproblem
Volden har også konsekvenser for den fysiske helsa, ikke bare i form av skader fra slag, spark og fall, men vold øker risikoen for utviklingen av kroniske helseproblemer. En amerikansk undersøkelse fra 2002 som sammenliknet en gruppe kvinner som var utsatt for mishandling med en kontrollgruppe med kvinner som ikke hadde vært det, fant store fysiske helseforskjeller. Kvinnene som hadde vært utsatt for vold fra partner hadde betydelig mer hodepine, ryggsmerter, kjønnssykdommer, vaginalblødninger, bekkensmerter, smerter under samleie, urinveisinfeksjoner, ernæringsproblemer og fordøyelsesplager.
Mellom 50 og 70 prosent av de voldsutsatte kvinnene hadde flere helseproblemer enn kontrollgruppa knyttet til gynekologi, sentralnervesystemet og stressrelaterte helseproblemer. De som var utsatt for seksuell og psykisk vold rapporterte oftest helseproblemer. Forskerne anbefalte at kvinner som søker helsehjelp med hyppige plager som dette, bør screenes for å avdekke partnervold.
Husbråk. Kvinnemishandling. Vold i nære relasjoner. Vi har gitt det ulike benevnelser gjennom tidene, men vi har ikke klart å få bukt med dette massive samfunnsproblemet.
Vold i nære relasjoner fortsetter å øke
Tvert imot: NKVTS sin omfangsundersøkelse viser at tallene har økt siden 2014 – og den største økningen er hos de yngste. Samfunnet har sviktet – både i å forebygge, avdekke og hjelpe de som står i det, eller har kommet seg ut.
Vi vil helst slippe å tenke på det som skjer bak lukkede dører i ferier og høytider. Og de som rammes av volden gjør ofte alt de kan for å holde det skjult. Frykt og skam er sterke drivkrefter.
Sammen må vi bryte tabu og taushet. Du kan gjøre en forskjell. Våg å se, tørr å spørre. Sammen kan vi endre livshistorier.
Støtt vårt arbeid med å gi voldsutsatte kvinner og deres barn en tryggere fremtid.
En versjon av denne kronikken ble publisert hos TV2, 16. august 2024.