I totalberedskapsmeldingen foreslås det ulike tiltak, og målet er å utvikle totalberedskapen i hele landet for å styrke motstandskraften i befolkningen. Som en nasjonal, frivillig beredskapsorganisasjon ønsker vi meldingen velkommen.
Vi har ventet lenge på denne meldingen, men vi hadde forventet mer. Regjeringen har gitt forsvaret et historisk løft. Bredden i den sivile beredskapen hadde trengt et tilsvarende løft, sier generalsekretær i NKS, Malin Stensønes.
Blant tiltakene som foreslås er å lovfeste beredskapsråd i alle kommuner og strengere krav om tilfluktsrom i større nybygg. Det legges også opp til en satsning på de frivillige organisasjonene i redningstjenesten, som blir forespeilet 12 millioner kroner årlig økning. NKS er blant de nasjonale, frivillige beredskapsorganisasjonene som ikke regnes inn under redningstjenesten og derfor ikke nyter godt av disse midlene. Stensønes sier at dette er vanskelig å forstå:
Det er flott for de frivillige i redningstjenesten med økte tilskudd, men dette kommer ikke all frivillig beredskap til gode. Sanitetskvinnene er en nasjonal, frivillig beredskapsorganisasjon som, selv om vi bistår i kriser, ikke får noe støtte av Justisdepartementet.
Vi har 44 000 medlemmer i 550 lokalforeninger og mer enn 5000 beredskapsfrivillige, som er spredt over hele landet. De har omsorg, tid, mat og uvurderlig lokalkunnskap når krisene inntreffer. At myndighetene knapt anerkjenner denne ressursen, er uforståelig.
Meldingen løfter frem Sanitetskvinnenes innsats under ekstremværet Hans som et godt eksempel på viktig lokal innsats. Det samme med vårt arbeid med å inngå samarbeidsavtaler med kommunene. Frivilligheten er løftet fram flere steder i meldingen, men det er få konkrete tiltak. Vi roses for innsatsen når det har skjedd en krise, om det er pandemi, ekstremværet Hans eller leirraset i Gjerdrum.
Samtidig inneholder ikke denne meldingen noen tiltak for å faktisk kartlegge de sivile, frivillige ressursene som finnes. Det finnes ingen fullstendig oversikt over antall frivillige som kan stille opp, hvor de bor og hva de kan bidra med. Det samme gjelder næringsliv og andre deler av sivil sektor. Det mener Stensønes er en stor svakhet:
Ingen i Norge har fullstendig oversikt over de sivile beredskapsressursene, spesielt frivilligheten. Dét er alvorlig. Når regjeringen ikke kartlegger dette, vet de heller ikke hvilke beredskapsressurser vi faktisk har tilgjengelige i kriser over hele landet. Vi risikerer å telle de samme hodene flere ganger eller at det finnes tilgjengelige ressurser myndighetene ikke vet om og derfor ikke tar i bruk.
Hun setter nå sin lit til Stortinget, som skal behandle meldingen før sommeren. Da har de muligheten til å gjøre forbedringer i det regjeringen har lagt frem.
Vi lever i farlige tider. Sammensatte trusler, klimaskapte endringer og demografiske endringer kan påføre befolkningen stor skade. Vi trenger et nasjonalt beredskapsløft for sivil sektor, og som forstår frivillighetens rolle i totalberedskapen. Denne meldingen gjør i for liten grad det, avslutter hun.