Det var hovedtema på vår årlige rundebordskonferanse. Konferansen ble strømmet på nett og kan sees på vår FB-side.
Stortingsrepresentant for Ap Kamzy Gunaratnam stilte opp på politisk spørretime og svarte på spørsmål deltakerne hadde sendt inn på forhånd. Det var et bredt spekter.
Ressurser, prioriteringer og kompetanse, svarte hun på spørsmålet om hva som skal til for å få likeverdige helsetjenester. – Kampen vi tar for at kvinner skal få likeverdige helsetjenester, må vi også ta for minoritetskvinner, sa Gunaratnam. Vi må se flere dimensjoner samtidig.
"Hva gjør vi for å hindre HIV og andre seksuelt overførbare sykdommer blant minoritetskvinner?" - Vi må ufarliggjøre og snakke om sex, bli kvitt tabuene, sa Gunaratnam, og fortalte om hvordan hun hadde tatt HIV-test med media på slep bare for å normalisere det.
Kultursensitivitet
Jordmor Lise Natalie N. Haugen snakket om kultursensitive samtaler. – Det handler om å finne likheter i forskjeller, slik at vi kan forstå hverandre, sa Haugen.
Selv med forskjellig kulturbakgrunn, kan en likevel finne noe som er felles, for eksempel at begge er mødre. Kultursensitivitet forutsetter også at en er bevisst på sin etnosentrisme, altså troen på at virkelighetsforståelsen i en ens egen kultur er den eneste sanne og rette. Nesten alle tenker ubevisst slik, men det er viktig å bli bevisst på det og være åpen for andre virkelighetsforståelser.
Farida Ahmadi, antropolog og forfatter av "Tause skrik" holdt foredrag om den smertefulle erfaringen mange flyktningkvinner har med utenforskap i det norske samfunnet.
Man mister den man var, taper identiteten man hadde. Språkbarrierer, mangel på tilhørighet og arbeidsløshet er en stor belastning for mange, sa Farida.
Dette ble også viktig i paneldiskusjonen «Den vanskelige samtalen», der Haugen fikk selskap av frivillighetskoordinator Goke Bresser og Susana Biamon, daglig leder for Oasen. Samtalen ble ledet av Siri Relling, aktivitetskoordinator i NKS.
Vi må hele tiden jobbe med egne fordommer og antakelser, og huske på at det kan være store forskjeller innenfor en kultur, sa Biamon.
Hvor er løsningene?
I panelsamtalen «Hvordan kan vi som samfunn skape gode kvinnehelse for alle», var fokuset på løsninger. «Hva må vi gjøre for å skape likeverdige helsetjenester?», spurte samtaleleder Laial Ayoub, prosjektleder i NKS.
Det største problemet er tilgang på informasjon, vi må fjerne barrierene. Vi trenger mer flerkulturell kompetanse i helsevesenet og økt bruk av tolk, sa Wolela Haile, daglig leder i Tverrkulturell Helse Info.
Vi trenger mer brukermedvirkning, forskning på hvordan minoritetskvinnene faktisk opplever helsetjenestene. Og vi må bruke den kompetansen som helsepersonell med flerkulturell bakgrunn har. I Norge finnes det for eksempel 14 000 sykepleiere som selv er innvandrere, sa Ragnhild Storstein Spilker, Faggruppeleder Migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie NSF.
Menneskemøter
Språk, tillit og kompetanse var viktige stikkord for alle i panelet. Og hvordan man møter mennesker.
I LIN har vi drevet brobyggingsarbeid over tid. Vi tar imot mennesker som om de er kompetente voksne, og anerkjenner kunnskap og ferdigheter de har fra før. En skal ikke måtte begynne helt på nytt. Men en trenger konkret kunnskap om det nye samfunnet. Brobyggerkurs handler om å vite hvor en skal henvende seg, også når det gjelder ulike helsebehov, sa Rabia Musavi, daglig leder i Likestilling, Inkludering og Nettverk (LIN).
Tenk om alle i førstelinjetjenesten hadde kunnskap om kvinner, om minoriteter – og om vold. Fastlegen, helsestasjonen, biblioteket, om alle hadde på seg de brillene, sa Maren Kurdøl, politisk rådgiver i NKS.
Hun trakk fram kostholdsrådene som eksempel, om man der tar med noen ekstra setninger om at kvinner som menstruerer kan trenge ekstra jern, og at folk med mye melanin kan trenge ekstra D-vitamin når de bor i nord. Å ha kvinne- og mangfoldsperspektiv kan handle om så enkle ting som det.