Anne-Beth Langfjord Hallstrøm ble syk etter mange år som pårørende til sin rusavhengige sønn. Hun er ikke alene om å bli sykemeldt av pårørendebelastningen.
Det er over ti år siden jeg oppdaget at sønnen min, som da var 17, ruset seg. Det eskalerte og ble raskt verre. Jeg prøvde alt for å hjelpe, men nyttet ikke. En går i kriseberedskap 24-7, klumpen i magen går aldri bort, forteller Anne-Beth.
Det kan gå bedre i perioder, alt avhenger av hvor sønnen er. Når han er i behandling, puster hun litt lettere. Etterpå går hun og frykter at det skal gå galt igjen.
Vil jeg høre det på stemmen hans, om han ruser seg igjen, eller vil jeg ikke vite det før politiet eller presten komme på døra?
Skambelagt
Alle pårørende opplever belastninger, men rus og psykiske lidelser er ekstra skambelagt. For mange pårørende sitter det langt inne å være åpen med ledere og kolleger. Mange lider i stillhet og forteller ikke om situasjonen de er i. Da er det heller ikke mulig for arbeidsgiver å tilrettelegge.
Jeg står fram og forteller min historie for å bryte ned skammen. Hvem som helst kan oppleve å bli pårørende til noen med rus. Mens andre bekymrer seg for mere trivielle ting, som karakterer på skolen, for at barna skal på leirskole, bekymret jeg meg for om min sønn levde, forteller Anne-Beth.
Jobben blir en mestringsarena
Anne-Beth jobber som rådgiver i Sykepleierforbundet, driver med opplæring av tillitsvalgte og reiser en del i jobben. Hun er veldig glad for å ha en arbeidsgiver som er villig til å tilrettelegge. For å være i jobb har vært veldig viktig for henne.
Jobben er veldig givende, og i tøffe perioder ga den en avkobling fra tankekjøret. På jobb ble jeg tvunget til å ta en pause fra meg sjøl og eget hode, og det var bra for meg.
Jobb blir en mestringsarena, særlig når man føler at man har mislykkes som mor, for det gjør en jo tidvis når det blir slik, forteller hun. Jobb blir en pause. Anne Beth håper alle kan få rett til «pårørende-dager» - fri fra jobb for å være pårørende.
Det kan være med å gjøre det mulig å fortsette i jobben. Om det er en rettighet er det lettere å få fri, også om arbeidsgiveren i utgangspunktet er motvillig.
Konstant kriseberedskap
Migreneanfall, dårlig søvn, å gå i konstant kriseberedskap – det sliter på. Etter noen år datt hun plutselig fysisk i bakken på jobb, da hun fikk beskjed om at sønnen ikke hadde kommet tilbake fra permisjon fra døgnbehandling.
Da var det så ille at jeg fikk selvmordstanker, og det gjorde at jeg fikk psykologhjelp. Fantastiske kolleger, pårørendegruppa Ivareta, NKS Veiledningssenter og psykologen hjalp meg så jeg kom meg igjen, men jeg var delvis sykemeldt i ett år.
På veiledningssenteret lærte hun blant annet at hennes bekymrings- og katastrofetanker ikke ville hjelpe sønnen hennes. Hun var nødt til å ta vare på seg selv, også for å kunne fungere som pårørende. Det innebar blant annet å akseptere å ikke ha kontrollen.
Godt forhold til sønnen
Tross alt har hun og sønnen klart å beholde en god relasjon. De skaper rom til å snakke om andre ting enn rusavhengigheten hans også. Det er viktig.
Jeg er blitt flinkere til ikke å ringe hele tida, ikke være avhengig av livstegn. Selv om det er begrensa hvor mye kontroll man kan ha over følelser.
Akkurat nå har sønnen vært ni måneder i behandling, han bor i egen leilighet med ettervern, og forutsetningene for at det skal gå bra er der. Anne-Beth frykter likevel tilbakefall, hun har håp, men tør ikke helt å tro.
Det er fortsatt en usikkerhetsfase, magefølelsen er litt opp og ned. Folk skjønner ikke hva som kreves å bli rusfri, det krever enormt mye styrke. Bare det å bygge opp en ny vennekrets utenfor rusmiljøet – uten jobb og kjennskap til sosiale normer. «Det kan gå bra», prøver jeg å si det til meg selv, sier hun.
Sanitetskvinnene støtter kravet om pårørendedager
Sanitetskvinnene støtter kravet om «pårørende-dager» at pårørende kan få fri fra jobb et visst antall dager i året. Det kan gjøre det lettere for pårørende å bli i arbeidslivet. Det blir også lettere å se i statistikken hva som er egen sykdom og hva som er pårørendebelastning.
I en rapport av Menon economics fra 2025, Samfunnsøkonomiske kostnader av pårørendeinnsats i Norge, blir det anslått at mellom 19 500 og 78 000 personer bruker egenmelding på grunn av pårørendesituasjonen sin årlig. I tillegg er det mellom 12 000 og 47 000 som sykmeldes av lege i inntil 16 dager, av disse blir mellom 7 500 og 30 000 personer langtidssykmeldt (over 17 dager) utelukkende på grunn av pårørendebelastning. Kostnadene er anslått til mellom 180 og 700 millioner kroner hvert år for norske arbeidsgivere for sykmeldinger som følge av pårørendebelastninger. Staten anslås å betale mellom 210 og 830 millioner kroner for dette sykefraværet.