Sanitetskvinnenes historie begynte med noe helt grunnleggende: et behov for trygghet.
I 1896 samlet krigsskyene seg over Norge. Hæren manglet syke- og nødmateriell. Behovet for beredskap var større enn noensinne.
Til norske kvinder: Et kraftigt værn er fredens bedste vogter
26. februar samme år var det kvinnemøte i Kristiania. En av dem som var til stede er kvinnesaksforkjemperen, kjøpmannsdatteren og politikerfruen Fredrikke Marie Qvam. 100 kvinner skrev seg inn som medlemmer, og Norske Kvinners Sanitetsforening ble stiftet.
Det første arbeidet sanitetskvinnene gikk i gang med var å skaffe sanitetsmateriell i tilfelle krig ved unionsoppløsningen.
Det handlet om frihet og selvstendighet. Dette var starten. Resten av historien handler om det samme – å se behov og bygge løsninger.
Bli medlem i Norges største kvinneorganisasjon
Støtten din gjør at noen får hjelp i tide og at fellesskap finnes når det trengs
130 år med beredskap og kvinnehelse
Utdanning av sykepleiere
I 1898 åpnet Sanitetskvinnene sin første skole for utdanning av sykepleiere med krigsplikt. Det ble ingen krig med Sverige, men oppgavene innen helse- og omsorg sto i kø. I 1899 erklærte Sanitetskvinnene krig mot tuberkulosen.
Deres arbeidsmetode var enkel og effektiv: først opplysning og så innsamling av midler. De jobbet også utrettelig med folkebad, helse for mor og barn, sommeropphold for barn og friluftsskolene.
Kontrollstasjon for mor og barn
I 1914 ble den første kontrollstasjonen for mor og barn åpnet. Dette var forløperen til dagens helsestasjoner. I 1970 vant sanitetskvinnene en årelang kamp, nemlig at det ble lovpålagt at helsestasjoner er en kommunal oppgave.
Bli medlem hos oss
Kontingenten din gjør det mulig for oss å stå opp for kvinnehelse og trygghet – i hele landet!
Nye tider krever nye oppgaver
Sanitetskvinnene har vært innovative og sett behov i sin samtid. Allerede i 1916 så de viktigheten av forskning og kunnskap og opprettet et forskningsfond for kreft. Ved krigsutbruddet for 2. verdenskrig kunne sanitetsforeningene sette opp 159 feltsykehus og førstehjelpsstasjoner med til sammen 2000 senger rundt om i hele landet.
Foruten tuberkulose og kreft, som allerede sto på arbeidsplanen, ble revmatisme satt på dagsorden i 1929. I 1991 kom handlingsprogrammet for osteoporose, beinskjørhet.
Sanitetskvinnene ble en nasjonsbyggende organisasjon og var sentrale i å bygge opp helsevesenet og velferdsstaten. På 1950- og 60-tallet var rundt en tiendedel av voksne kvinner i Norge medlemmer.
Eget kvinnehelseforskningsfond
I 1996 opprettet Sanitetskvinnene et eget fond for kvinnemedisinsk forskning og har frem til i dag støttet over 70 forskningsprosjekter.
Barn og unge og eldre ble også organisasjonens satsingsområder.
Siden 1946 har vår fastelavnsaksjon bidratt til både forskning og gode formål i lokalt miljø rundt omkring i Norge.
Sanitetskvinnene er like aktuelle som i 1896
Beredskap
Da Sanitetskvinnene startet, handlet beredskap om å være forberedt når det virkelig gjaldt. Det gjør det fortsatt. Våre frivillige stiller opp når kriser rammer lokalsamfunn – fra naturhendelser til større ulykker – og under pandemien var mange vaksinasjonsvakter og praktisk støtte der systemet trengte flere hender.
Kvinnehelse
Kvinnehelse har vært en rød tråd i 130 år, og i dag betyr det både kunnskap og nærhet. Vi bygger lavterskeltilbud som kvinnehelsehus – gratis møteplasser og støtte til kvinner i sårbare faser av livet – og vi jobber for at vold i nære relasjoner skal møtes med både handling og oppfølging. Ressursvenner møter kvinner som har kommet seg ut av voldelige forhold, og vi løfter stemmen for tydeligere vern og rettigheter, blant annet gjennom politisk påvirkning.
Pårørende
Å være pårørende til noen med rusmiddelavhengighet eller psykiske utfordringer kan være tungt over tid, og mange står i det med mer ansvar enn de egentlig har krefter til. Helt siden 1974 har vi tilbydd støtte og veiledning gjennom vårt landsdekkende veiledningssenter der pårørende kan få noen å snakke med, konkrete råd og hjelp til å finne veien videre. Målet er enkelt: at færre skal stå alene i en krevende rolle.
Eldre
Vi står også tett på eldre med aktiviteter som gir både bevegelse og tilhørighet. Kløverturer og møteplasser som «Kanskje kommer kongen» er for mange et lite, men viktig holdepunkt i uka – og nettopp sånne tiltak gjør en stor forskjell for både fysisk og mental helse.
Integrering
I møte med nye nordmenn bidrar våre frivillige med språktrening, fellesskap og informasjon på eget språk – særlig i perioder der behovet for trygg og forståelig informasjon har vært større enn kapasiteten i det offentlige.
Etter 130 år er Sanitetskvinnene fortsatt en livskraftig organisasjon med medlemstall som stiger; vi er nå 45 200 medlemmer.