Omfanget av voldtekt er stort og økende i Norge. Én av fem kvinner opplever voldtekt i løpet av livet. Voldtekt er underkommunisert som samfunnsproblem og folkehelseproblem. Myndighetene har ikke lykkes verken med å forebygge at voldtekt skjer eller ta vare på de som blir utsatt. I tillegg blir voldtekt sjelden anmeldt og ofte ikke tilstrekkelig etterforsket og straffet.
Dette er konklusjonene fra det statlig oppnevnte voldtektsutvalget som leverte sin rapport til justisminister Emilie Enger Mehl på kvinnedagen. I rapporten foreslår de også 30 konkrete tiltak og ber myndighetene trappe opp innsatsen.
Vi har lenge ønsket en forsterket innsats mot voldtekt, og er fornøyd med at utvalget nå viser fram hvor ille det står til. Vi stiller oss bak kravet om handling, sier generalsekretær Malin Stensønes i Sanitetskvinnene.
De foreslår blant annet en holdningskampanje med sterke virkemidler, som skal lære unge om grenser, samtykke og sammenheng mellom rus og voldtekt.
Kvinnehelseproblem
Utvalget legger vekt på at voldtekt også er et helseproblem. Mange som har opplevd voldtekt får ikke helsehjelpen de trenger, og mange har langvarige helseplager og redusert livskvalitet.
Dette er alvorlig, og viser at den høye forekomsten av voldtekt også er et kvinnehelseproblem. Innsatsen mot voldtekt og helsetilbudet til de som rammes må bli mye bedre, sier Stensønes.
Utvalget foreslår at helseforetakene får ansvaret for å sikre kvalitet i tilbud til voldtektsutsatte. Det er stor geografisk variasjon i helsetilbudet til de som er blitt voldtatt, noe utvalget finner urovekkende – særlig at myndighetene har vært klar over dette uten å gjøre noe med det. Det finnes heller ikke døgnåpne helsetilbud til barn som utsettes for voldtekt. Utvalget vil ha en støttekoordinatorordning tilknyttet alle overgrepsmottak, som alle utsatte skal få tilgang til. Koordinatoren skal bistå med å finne fram til tjenestene de har behov for. En annen anbefaling er et styrket psykososialt oppfølgingstilbud for utsatte ved overgrepsmottakene.
Politikerne beklager
Voldtektsutvalget var også tema på vår 8. mars-debatt, der et panel av politikere diskuterte de store kvinnesakene.
- Vi jobber med å få en samtykkelov på plass, det er en viktig, sa Kjersti Stenseng (Ap)
- Det skjer i stort omfang og er så godt som straffefritt, det må vi gjøre noe med, sa Kirsti Bergstø (SV)
- Dette er et område der vi må erkjenne at vi ikke har lyktes i det hele tatt, sa Guri Melby (V)
Få saker oppklares
Til tross for at voldtektssaker angivelig har vært prioritert av politiet og påtalemyndighetene i mange år, er oppklaringsprosenten det laveste den har vært siden 2013. Sakene håndteres av etterforskere og påtalejurister uten spesialkompetanse, og Kripos la i 2019 ned voldtektsgruppen som hadde spisskompetanse i etterforskning av voldtektssaker. Fornærmede opplever behandlingen av straffesaken som krevende, og flere føler seg dårlig ivaretatt under etterforskningen.
Utvalget anbefaler en permanent voldtektsseksjon ved Kripos, og at alle politidistriktene har egne seksjoner for etterforskning og påtale av voldtektssaker, slik at de har nødvendig spesialkompetanse. Utvalget vil også ha krav til saksbehandlingstid under etterforskningen og i domstolene, og mye bedre ivaretakelse av utsatte gjennom rettsprosessen. Domstolene må ta hensyn til at de utsatte har hatt en traumatisk opplevelse.
Vil ha stortingsmelding
Utvalget anbefaler en tverrdepartemental stortingsmelding om voldtekt og et kompetanseløft i alle tjenestene. Det forebyggende arbeidet må styrkes og målrettes mot ulike typer voldtekt. Utvalget ser styrket seksualitetsundervisning som en sentral del av det forebyggende arbeidet mot voldtekt. God seksualitetsundervisning og opplæring er et ansvar som må ligge hos det offentlige, og i hovedsak gis som del av grunnskoleundervisningen. Seksualitetsundervisningen må ta høyde for samfunnsutviklingen, herunder økt bruk av pornografi og høye voldtektstall blant barn og unge.