Å knytte utlysningen til bestemte tema er i tråd med vår nye forskningsstrategi for perioden 2025 – 2030; «Vi ser deg - i front for kvinners helse og livsvilkår». Her er målet bedre strategisk styring og mer treffsikkerhet i takt med kunnskapsutviklingen og aktuelle kunnskapshull.
Les vår forskingsstrategi
Forskningsansvarlig Ida Heiaas forklarer at temaet er valgt fordi kartleggingsundersøkelser gjennom flere år har vist en bekymrende utvikling i unge jenters helse.
Jenter har dårligere helse enn gutter på mange områder, og kjønnsforskjellene er størst i mål på psykisk helse. Det er lite sikker kunnskap om hvorfor det er slik og hvorfor forskjellene øker. Dette kunnskapsbehovet ønsker Sanitetskvinnene å møte, forklarer Heiaas.
Ønsker bedre forebygging
Undersøkelser har vist at omfanget av spiseforstyrrelser har økt bratt, det samme har bruken av smertestillende legemidler hos jentene. Det er også observert fysiske endringer som tidligere pubertet, som det mangler kunnskap om årsakene til og konsekvensen av. Det er også vist en økning i seksuell trakassering og overgrep mot unge jenter. Sanitetskvinnene ønsker mer kunnskap om hvordan dette påvirker unge kvinners helse.
Også innen behandlingsstudier mangler kunnskap om de yngste. De fleste studier fokuserer på kvinner i fertil alder, det er få studier både om de eldre og yngre aldersgruppene. I fjor hadde vi en spisset utlysning på eldre kvinners helse. I år vil vi ha forskning på de unge, sier Heiaas.
FHI gjorde i 2021 en kartlegging av systematiske oversikter på forskning om behandling av sykdommer som kun rammer kvinner, og sykdommer som kan ramme ulikt avhengig av kjønn. De fant at den største andelen av forskningen hadde fokus på kvinner i fertil alder, mens få studier dekket de eldre og yngre aldersgruppene. Bare 1 prosent dekket jenter i alderen 0-12 år og 2 prosent alderen 13-17 år.
Vi ønsker oss spesielt studier som kan gi kunnskap som vil bidra til å forebygge og behandle helseutfordringene hos unge jenter og kvinner. Slike utfordringer er blitt avdekket i omfangsundersøkelser som Ung Data, Ung HUNT og i Folkehelserapporten fra FHI, sier Heiaas.
Pårørende og skoleintervensjoner
Utlysningen favner bredt, og presiser at også forskning som belyser pårørendes situasjon og rolle i et behandlingsløp er aktuelle. Når unge rammes av sykdom og helseproblemer, påvirkes hele familien. Skolen er en viktig arena for å nå unge, og utlysningen åpner også for prosjekter som tester intervensjoner i skolen. Dette kan være særlig aktuelt for forebygging av seksuelle overgrep, der også prosjekter rettet mot gutter er aktuelle.
I år blir utlysningene fra Kvinnehelseforskningsfondet og Fond for barn og unge slått sammen, men minst ett av de fire prosjektene som tildeles penger må være rettet mot jenter under 18 år. Unge kvinner defineres som gruppa 13 til 25 år. Både doktorgradsprosjekter og postdoktorprosjekter er velkommen til å søke, fristen er 6. oktober 2025. Det er Sentralstyret i Sanitetskvinnene som bestemmer hvilke prosjekter som får forskningsmidler, etter at et ekspertpanel av forskere først har gjort en faglig vurdering.
Ny spisset strategi
De tematiske utlysningene av forskningsmidler er en del av den nye forskningsstrategien, som tar flere viktige grep for å styrke strategisk styring og øke nytteverdien av forskningen.
Sanitetskvinnene er kjent for å være i front på forskning på kvinnehelse og for å ta kvinners helse på alvor. Nå ser vi at det er bevegelse på dette feltet mange steder. Det er ikke lenger bare vi som er opptatt av dette, men det er fortsatt store kunnskapshull. Denne strategien setter oss i stand til å styre forskningen dit vi ser den trengs, sier generalsekretær Malin Stensønes.
De viktigste endringene sammenliknet med den forrige strategien er overgangen fra prioriterte sykdomsområder til fem kunnskapsmål og årlige spissede utlysninger av våre egne forskningsfond. Det er flere fordeler ved tematisk spissede utlysninger, forklarer Ida Heiaas.
Vi kan prioritere tydeligere, vi sparer ressurser og det vil øke innvilgelsesraten, som har vært lav i mange år. Fagfellevurderingen blir bedre fordi vi måler kvaliteten av prosjekter innen samme fagfelt opp mot hverandre. I tillegg vil et mindre tematisk sprik gjøre det lettere for både sekretariat og organisasjon jobbe for at forskningsresultatene når ut og kommer til nytte, sier Heiaas.
Da tematisk utlysning fra våre egne forskningsfond ble testet i fjor, på eldre kvinners helse, var erfaringene gode, blant annet ble innvilgelsesraten over tredoblet.
Vil tette kunnskapshull
Den nye strategien innebærer en økt satsning på formidling og synliggjøring av forskningen. Det er også planer om å lansere en årlig kvinnehelserapport, som skal oppsummere aktuell statistikk og forskning fra ulike kilder på kvinnehelsefeltet fra institusjoner som for eksempel helseforetakene, universiteter og høgskoler, Statistisk sentralbyrå (SSB) eller uavhengige forskningsinstitutter. Dette skal gjøre oss synlige, sette dagsorden og gjøre det lettere å se kunnskapshull og forskningsbehov.
Det er også et mål om flere samarbeidsprosjekter med andre for å styrke kvinnehelseforskningen. I tillegg åpnes det nå for oppdragsforskning av mindre omfang innen aktuelle tema på kvinnehelsefeltet. Dette vil dekke kunnskapsbehov av umiddelbar nytte for organisasjonens arbeid og være i tråd med strategiske mål.
Med den nye strategien skal vi fortsette å gå i front for de kvinnene som lider av sykdommer få andre ser. I forskningsverdenen kan det være vanskelig å få midler til temaer som det finnes lite forskning på fra før. Det skal være mulig hos oss, for et sted må nyskapning starte, sier Heiaas.
Hun forklarer at det i stor grad er de som forsker på etablerte temaer og allerede har et solid forskningsmiljø, som har lettest for å få midler. Ved å rette Sanitetskvinnenes forskningsmidler strategisk mot områder der det er kunnskapshull, får forskere mulighet til å bygge opp ny kompetanse og kunnskap, og øker sjansen for å få innvilget midler andre steder senere.
Vi er ikke størst på forskning målt i kroner og øre, men vi bruker forskningsmidlene våre slik at de får størst mulig betydning og ringvirkninger for forskningsmiljøene, for kunnskapsutviklingen og aller viktigst - for kvinnene, avslutter Heiaas.
Den nye forskningsstrategiens fem kunnskapsmål
Disse målene skal være førende for all vår innsats på forsknings- og utviklingsområdet:
