Hun har bred erfaring fra krisesenterarbeid, antirasisme og internasjonalt utviklingsarbeid og ser fram til å bli kjent med organisasjonen og medlemmene.
Generalsekretæren er utdannet sosialantropolog fra Norges arktiske universitet. Etter studier i Tromsø gikk veien til Køben havn, der hun jobbet ved Danmarks største krisesenter og med integrering av innvandrer-kvinner – erfaringer som styrket hennes engasjement for kvinners rettigheter.
I 2008 flyttet hun til Oslo og ble leder for Antirasistisk Senter. Senere fulgte flere år med utviklingsarbeid, før hun kom til Sanitetskvinnene etter over sju år som generalsekretær i Plan Norge.
Jeg brenner for likestilling. At Sanitetskvinnene i 130 år har engasjert kvinner over hele landet og satt gode kvinneliv på dagsorden, var hovedmotivasjonen min for å søke.
Verdier som forplikter
De henger tett sammen. Sanitetskvinnene er en organisasjon i utvikling, med stort mangfold og høy aktivitet. Vi må skape rom for ulike perspektiver, både for å få fram nye ideer og for å stå sterke sammen.
Hun beskriver seg selv som en tilgjengelig og tydelig leder, som lar engasjementet drive arbeidet. Kari Helene Partapuoli er født på Toten og vokst opp på Gjøvik, og omtaler seg som «assosiert skjåkvær». Etternavnet har hun fra samisk slekt på farssiden, og samers rettigheter er en sak hun engasjerer seg i.
Frivillighet har fulgt henne gjennom store deler av livet.
Frivillighet er avgjørende for et levende demokrati. Jeg har selv vært frivillig på krisesentermottak i København og i organisasjoner som jobber for kvinners rettigheter. Det gir både perspektiv og mening.
Et tidlig møte
Møtet med Sanitetskvinnene startet allerede i barndommen.
Maiblomsten var et sikkert vårtegn på Gjøvik. Jeg husker godt når den ble festet i grillen på bilen. De siste årene har jeg også lagt merke til det tydelige og viktige arbeidet med kvinnehelse.
Hun trekker fram en kobling fra tidligere jobb:
Plan deler ut Jenteprisen hvert år, og Sanitetskvinnene var nominert i fjor. La oss sørge for at vi blir nominert i år også.
Når hun ikke er på jobb, henter hun energi i familiehuset i Bråtå i Skjåk. Der finner hun ro sammen med ektemannen, en voksen sønn og en liten hund.
Foto: Marte Ovenberg