Det er blant spørsmålene forskere nå skal besvare med midler fra Sanitetskvinnenes kvinnehelseforskningsfond. Alle de tre prosjektene dreier seg altså om overgangsalderens betydning for ulike sider av kvinners helse. I tillegg har et prosjekt om unge som vokser opp med deprimerte foreldre, fått støtte fra vårt fond for forskning på barn og unge.
Vi har ønsket oss mer forskning på eldre kvinners helse lenge. Da er det gledelig at vi i år kan gi støtte til tre viktige prosjekter om hvordan overgangsalderen påvirker kvinners helse. Det er dette vi selger fastelavnsris for å få til, sier generalsekretær Malin Stensønes.
Kvinnehjertet
Det er fortsatt alvorlige kunnskapshull om kvinners hjerter og hvordan de påvirkes av overgangsalder, selv om kvinner får hjertesykdom like ofte som menn. Færre menn dør av hjertesykdom nå enn tidligere, men for kvinner er dødeligheten den samme som for 50 år siden.
Postdoktor Thea Parsberg Støle skal nå forske på kvinnehjertet før, under og etter overgangsalder sammen med en forskergruppe ved Universitetet i Oslo. Prosjektet vil benytte hunnrotter, og sammenligne med hannrotter for å avdekke om det finnes kjønnsspesifikke forskjeller. I tillegg skal de undersøke om isolerte stamceller fra mennesker kan brukes i denne forskningen. Viktige funn vil bli forsøkt bekreftet i vevsprøver fra pasienter med hjertesykdom.
Denne nye kunnskapen trengs fordi kvinner ofte ikke har vært inkludert i studier på hjertet. Forskerne håper studien vil bidra til mer inkludering av kvinner og kjønnsperspektiv i hjerteforskning. Dette vil føre til bedre forskning, og på lang sikt legge grunnlaget for en ny og forbedret behandling av hjertesykdom som er mer personlig tilpasset.
Seksuell funksjon i eldre år
Vi mangler i dag kunnskap om endringer i seksuell funksjon hos kvinner gjennom overgangsalderen, og hvorvidt dette er en belastning for dem. Seksualitet og aldring er tabubelagt, og kvinner søker ikke nødvendigvis helsehjelp med plager. Det er derfor viktig å få mer kunnskap om dette. Ingrid Volløyhaug, professor ved NTNU og overlege ved St. Olavs hospital, har fått støtte til en studie om kvinners seksualfunksjon gjennom overgangsalderen, og hvordan fremfall, fødselsskader og inkontinens påvirker dette.
En doktorgradsstipendiat skal utføre analysene, som bruker spørreskjemadata fra 1641 kvinner som deltok i en studie i 2013-14. De ga svar om bekkenbunnskader, fremfall, inkontinens og seksuell aktivitet. I 2024, etter at de fleste hadde vært gjennom overgangsalderen, besvarte kvinnene de samme spørsmålene igjen. Studien vil også bruke data fra den store helseundersøkelsen i Trøndelag, HUNT-4, om seksuell funksjon og inkontinens hos kvinner over 70 år.
Hvordan holde seg sterk?
Elisabeth K. Bjelland, professor ved Oslo Met, har fått støtte til et prosjekt om muskelstyrke hos kvinner etter 65 år. Å beholde mest mulig muskelstyrke i eldre år er viktig for helsa, men vi vet ikke så mye hvem som har størst risiko for funksjonstap eller hva som kan gjøres for å forebygge. Svekkede muskler kan blant annet føre til dårlig balanse, fall, benskjørhet, redusert mobilitet og benbrudd. Både for å beholde en god livskvalitet og for å kunne klare seg hjemme lenger, er det viktig å forebygge funksjonstap. Med en aldrende befolkning er dette også samfunnsøkonomisk viktig.
I dette prosjektet skal en doktorgradsstipendiat undersøke betydningen av tidlig eller sen overgangsalder, og hvorvidt hormonbehandling i overgangsalderen og trening påvirker muskelstyrken hos eldre kvinner. Stipendiaten skal bruke data fra flere måletidspunkter i Tromsø-undersøkelsen. Denne undersøkelsen er internasjonalt unik fordi den målte muskelstyrke og fysisk funksjon med kliniske funksjonstester, mange år etter overgangsalderen. Det vil gi presis informasjon om styrke og funksjonstap.
Å vokse opp med deprimerte foreldre
Barn med psykisk syke foreldre har økt risiko for selv å utvikle psykiske lidelser, men mange klarer seg likevel godt. Å forstå hva som forklarer ungdoms motstandsdyktighet i møte med slik risiko er viktig for forebygging. Dette er også aktuelt siden stadig flere ungdommer får problemer med psykisk helse. Mona Bekkhus, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, har fått støtte til å forske på dette. I prosjektet vil en stipendiat utforske hva som bidrar til god mental helse hos ungdom med foreldre som har depresjon. Spesielt vil de se på betydningen av sosiale relasjoner, både online og offline, og hvordan disse kan styrkes for ungdom i risikogruppen.
Prosjektet har informasjonen om rundt 18000 mødre og 9000 fedre registrert med en depressiv diagnose, som har vært med i den unike norske spørreundersøkelsen MoBa. Denne undersøkelsen er en av verdens største helseundersøkelser, som følger 114 000 barn. Den gir mye og detaljert informasjon om familiene, på mange ulike måletidspunkter fra barnas fødsel til ungdomstid. I tillegg skal 15-20 ungdommer dybdeintervjues i en kvalitativ delstudie.
