Alle studiene handler om aktuelle helseutfordringer for unge jenter og kvinner. Forskningsansvarlig i Sanitetskvinnene, Ida Heiaas, forklarer at utlysningen om jenter og unge kvinners helse tok utgangspunkt i flere rapporter som viser at det er grunn til bekymring på jentenes vegne. I tillegg er jenter og unge kvinner svært underrepresentert i behandlingsstudier.
Forskningsprosjektene handler om hormonprevensjonens påvirkning på depresjon og behandlingsutfall, hvordan psykiske helseplager etter voldtekt kan forebygges og behandles, og hvordan behandling av leddgikt bedre kan tilpasses den enkelte pasient.
Jeg synes det er meningsløst at kunnskapsgrunnlaget for behandling er dårligst for de yngste. Disse tre prosjektene kan få stor betydning for jenters helse i en kritisk fase, hvor tidlig og riktig behandling kan gi store, positive ringvirkninger for resten av livet, sier Heiaas.
Den nye forskningsstrategien vår tar utgangspunkt i at kjønnsulikhet i helse ikke bare skyldes biologi, men også sosiale, kulturelle og strukturelle forhold. Hun legger vekt på at disse tre prosjektene reflekterer nettopp det, at årsakene til uhelse kan ha veldig sammensatte forklaringer.
Vi gleder oss til å følge disse prosjektene og se hva de finner, sier hun.
Hormonprevensjon og depresjon
Studier indikerer at unge kvinner som bruker hormonprevensjon har økt risiko for depresjon, og endret stemningsleie er den viktigste grunnen til at kvinner slutter med hormonprevensjon. Når så mange som 60-70 prosent av norske kvinner i alderen 18-30 år bruker hormonell prevensjon, er det viktig å få mer kunnskap om dette.
Målet med studien er å undersøke hvordan symptombildet på depresjon og behandlingsutfall påvirkes av hormonprevensjon. Prosjektleder er professor Stein Andersson ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Forskerne skal blant annet gjøre hormonanalyser og kartlegge symptomer på depresjon og respons på behandlingen.
Noe av det som er nytt med denne studien er at de også skal se på det som kalles elektrofysiologiske markører for hormonet serotonin, det vil si målbare elektriske signaler i hjernen som indikerer hvor aktivt serotoninsystemet er. Dette spiller en viktig rolle for depresjon. Studien vil gi økt kunnskap om mekanismer som forklarer sammenheng mellom bruk av hormonprevensjon og depresjon og gi grunnlag for persontilpasset behandling.
Takket være deg kan vi fortsette
Du gir forskere mulighet til å finne svar der kunnskapen mangler, og du er med på å flytte kvinnehelse framover, steg for steg, fra forskning til praksis. Takk for at du er med og løfter fram prosjekter som ikke får støtte andre steder❤️
KI i behandling av leddgikt
Leddgikt (RA) er en alvorlig kronisk sykdom som rammer unge kvinner i en sårbar livsfase spesielt hardt. Det er store kunnskapshull og et stort behov for verktøy som kan veilede tidlige behandlingsvalg for å sikre best mulig utfall på lang sikt og for å identifisere de pasientene som trygt kan trappe ned medisinene.
Studien «Persontilpasset behandling for unge kvinner med leddgikt: Fra molekylært fingeravtrykk til bedre livskvalitet» har som mål å utvikle slike verktøy. Den skal utføres av overlege Yi Hu ved NKS revmatismesykehuset på Lillehammer.
Prosjektet vil bruke kunstig intelligens (KI) til å gå gjennom eksisterende norske data fra ARCTIC‐ og ARCTIC REWIND‐studiene til å utvikle verktøyene. I tillegg vil prosjektet gi en dypere forståelse av sykdomsmekanismer. Avansert proteinanalyse skal kombineres med langtidsoppfølging med pasientrapporterte data om livskvalitet, noe som er avgjørende for å fange opp den høye sykdomsbyrden hos kvinner.
Nytteverdien av prosjektet er stor. For unge kvinner kan det bety en overgang til mye sikrere behandling med en persontilpasset strategi som sikrer utdanning, karriere og trygg familieplanlegging.
Overgrep og negative tanker
En av fem kvinner i Norge har opplevd voldtekt. TRUST-within-studien skal gi ny kunnskap om hvordan negative tankemønstre etter overgrep påvirker psykisk helse og kronisk smerte, og hva som er vanlige reaksjoner etter seksuelle overgrep. Målet er bedre forebygging og behandling.
Studien skal gjennomføres av Andrea Barnes Undset, doktor i psykologi. Prosjektleder er Ines Blix, professor ved Oslo Nye Høyskole og forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Les mer om studien: Hvordan forebygge helseplager etter seksuelle overgrep