- Mange føler seg fremmed og alene i sitt nye hjem. I hjemlandet var det kanskje tradisjoner knyttet til fødsel, og de savner kulturen og samholdet fra familie og venner. I det nye landet er det mange som kjenner på ensomhet, forteller trebarnsmor Mizan Selmer (45). Hun er opprinnelig fra Etiopia, men vokste opp i Sudan.
Sikret drift for flerkulturell doula for 2023
For å bli flerkulturell doula skal kvinnen ha selv født i Norge. Hun må også delta på et obligatorisk kurs for å bli godkjent som flerkulturell doula. Ordningen med flerkulturell doula har eksistert siden 2017 og er et samarbeidsprosjekt med helseforetakene og Sanitetskvinnene.
Tiltaket har i 2023 fått øremerkede midler på statsbudsjettet, og har i tillegg blitt finansiert av Oslo kommune og Drammen kommune for kvinner bosatt i de respektive kommunene.
Mizan Selmer har jobbet som flerkulturell doula på Kvinnehelsehuset i Kristiansand i to år og har i denne perioden vært med på 15 fødsler.
Gravide og fødende skal oppleve trygghet
Ordningen med flerkulturell doula styrker integrering, og er helsefremmende og forebyggende.
- En doula tar vare på kvinnen og fungerer som en støtteperson. Vi tar ikke rollen til mannen eller sykehuset, men vi har en felles forståelse for kulturen, og kan berolige dem. Vi masserer dem, og ofte er det mange små misforståelser, som at de ikke tør å skrike eller spise fordi det gjør man ikke i hjemlandet, og da kan doulaen fortelle at det er lov i Norge. Vi gjør ting klarere og hjelper dem med å ta avgjørelser. For eksempel vet noen lite om epidural, andre er omskåret og noen er redde for å åpne beina. Andre igjen har blitt ufrivillig gravide eller bor på asylmottak, og vi hjelper kvinnene med å forstå, sier Selmer.
Det er for tiden 121 flerkulturelle doulaer som er fordelt på ulike sykehus i landet, og det er OUS (Ullevål og Rikshospitalet), Ahus, Vestre Viken (Drammen og Bærum), St. Olavs hospital, Kristiansand sykehus og Haukeland sykehus. Når behovet er ekstra stort kan flerkulturelle doualene også stille opp på andre sykehus.
Støtt vårt arbeid for kvinners helse ved å bli medlem hos oss.
Ukrainske flyktninger
På Veitvet jobber Liudmyla Koval (38) fra Ukraina. Hun flyttet til Norge i 2014 da krigen startet i Ukraina, og har siden 2022 vært flerkulturell doula for de ukrainske kvinnene som kommer til landet.
- For dem er det veldig viktig å ha noen med seg. De forteller at de ikke vet hvordan de skulle klart det uten meg. Mange har barn fra før, de er redde for mannen som er i krigen i Ukraina, forstår ikke språket og kan ikke engelsk, sier Koval.
Det var en venninne som jobber som jordmor på Ullevål sykehus som kjente til tilbudet, og spurte om Koval ville hjelpe. Siden da har hun hjulpet til på 8-10 fødsler og keisersnitt.
- Ikke alle helsestasjoner kjenner til ordningen med flerkulturell doula, og mange ser informasjon om flerkulturell doula først på facebook, og det er nok enda flere som trenger det, mener hun.
Liudmyla Koval jobber som lærer på barneskolen, og forteller at hun kjenner seg igjen på hvor stressende hun selv syntes det var da hun skulle føde i Norge, og måtte spørre mannen sin om alt fordi hun nesten ikke kunne norsk.
- Veldig ofte kommer de alene, kanskje har de eldre barn, og jeg merker at barnet blir roligere på skolen når de vet at mamma får støtte. Kvinnene har masse ekstra å passe på, og jeg er til stor hjelp for dem.
Etter fødsel pleier kvinnene å ringe mannen sin i krigen for å fortelle at barnet er født. Den flerkulturelle doulaen følger også opp kvinnen rett etter fødsel.
- Kvinnene har spørsmål om amming, hvordan de skal registrere barnet sitt med personnummer og de mangler informasjon om mye. De trenger en som kan veilede dem, forteller hun.
Flerkulturell doula bygger tillit til samfunnet
Tilbudet om en flerkulturell doula er viktig for å styrke og tilrettelegge for en individuell svangerskaps, fødsels- og barselomsorg for sårbare kvinner med innvandrerbakgrunn. De gravide og fødende skal oppleve trygghet og tillit i møte med fødselsomsorgen.
- Vi vet at enkelte grupper innvandrerkvinner har økt risiko for komplikasjoner under fødsel, deriblant økt risiko for dødfødsel, de får mindre smertestillende under fødsel og er overrepresentert blant de med barseldepresjon. Dette tyder på at vi ikke har likeverdige helsetjenester i Norge i dag. Flerkulturelle doulaer kan være et positivt bidrag inn i denne jobben med å sikre likeverdige helsetjenester for sårbare gravide innvandrerkvinner , sier Kristina Øien Sæhle, ansvarlig for tilbudet hos Sanitetskvinnene.
I Kristiansand forteller Mizan Selmer at mange innvandrerkvinner hun møter ofte føler seg ensomme, savner kulturen omkring fødsel, og noen sliter med fødselsdepresjon.
- Jeg forstår veldig godt hva de går gjennom. Jeg slet selv med at jeg var hormonell, følte meg alene selv om jeg hadde familie, og ofte hjelper det at de hører min historie og at de kan søke hjelp på helsestasjonen, sier Selmer. Hun forteller at i Sudan er det en seremoni hvor mange personer kommer, og at det er en stor opplevelse i seg selv. Etter fødsel blir kvinnen tatt vare på i 40 dager av slektninger og venner.
På Kvinnehuset i Kristiansand arrangeres også barseltreff, både for norske og for innvandrere, dermed får Mizan Selmer muligheten til å følge kvinnene litt lengre enn det som er vanlig for en flerkulturell doula.
Det er veldig viktig å ha flerkulturelle doulaer fordi det bygger tillit til samfunnet og helsevesenet, og det er viktig for integreringen. Kvinnene ser muligheter, samarbeider bedre og særlig når vi kan følge dem så lenge som vi gjør, mener Mizan Selmer