Både stater, grupper og enkeltpersoner kan plante falske nyheter, rykter eller desinformasjon. Noen gjør det med spesifikke politiske mål, andre kun for å forvirre og destabilisere. Metodene er varierte og kan være vanskelige for mannen i gata å oppdage. Da Sanitetskvinnene 15. januar arrangerte et webinar sammen med Eskil Grendahl Sivertsen om falske nyheter hadde han noen gode råd på veien.
Eskil er spesialrådgiver i avdeling totalforsvar ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), med spesielt fokus på kognitiv krigføring og påvirkningsoperasjoner som en del av sammensatte trusler. Han snakket om at desinformasjon kan ta mange former i dagens samfunn. Alt fra fabrikkerte nyheter fra falske nettsider, til bruk av memes og humor.
Skal du være godt rustet i møte med falske nyheter og desinformasjon, holder det ikke bare å være kildekritisk. Du bør også være bevisst på hvilke naturlige svakheter og tilbøyeligheter vi mennesker har. Så hva er det lurt å være obs på i møte med desinformasjon?
Vær kildekritisk og dobbeltsjekk før du deler videre
Nyheter som vekker mye følelser spres raskere enn andre nyheter, så neste gang du ser en sak som vekker raseriet eller medfølelsen din, så kan det være lurt å dobbeltsjekke hvor saken kommer fra. Mange falske nyheter er forseggjort og kan se ekte ut.
I Norge finnes det flere nettsider som utgir seg for å være nettaviser, men som egentlig ligner mer på blogger med en politisk agenda. Å lese og bruke de redaktørstyrte mediene er et godt valg. I Norge følger de redaktørstyrte mediene pressens vær varsom-plakat som har retningslinjer om blant annet troverdighet, kildevern, kommersielt innhold og å slippe til ulike syn. Alle de store mediene i Norge, som NRK, VG, Aftenposten, TV2, er redaktørstyrte.
Husk at vi har en tendens til å tro på det vi ser og hører ofte
Har du tatt deg i å si “jeg har hørt at....” eller “jeg leste et sted at...”? Det er veldig vanlig. Ting vi ser og hører gjentatte ganger har en tendens til å oppleves mer sant. I foredraget sitt sa Sivertsen at kildekritikk, som vi fokuserer mye på når det gjelder falske nyheter og desinformasjon, ikke nødvendigvis er til hjelp her. Det kan nemlig være at denne type desinformasjon spres som humor, såkalte memes eller meningsytringer. Og selv om vi vet at en meme ikke er verken en nyhet eller sannhet, så vil effekten av gjentagelse gjøre oss mer tilbøyelige til å tro på det. Kanskje vi tenker “ingen røyk uten ild” eller bare har en følelse av at det stemmer.
Du tror oftere på det du er enig i
Vi liker å tro at vi er åpne for alle slags fakta og informasjon, men faktum er at alle i større eller mindre grad ønsker å tro på informasjon som bekrefter det vi allerede mener. Å ha dette i bakhodet når man leser nyheter og tar inn informasjon er lurt. Kanskje du bør du også være ekstra kritisk når du leser noe du er veldig enig i?
Det er lettere å tro på falske nyheter når de er delvis sanne
De “beste” falske nyhetene inneholder også sannhet. De er kanskje basert på en sann nyhet, er klippet sammen med ekte nyhetssaker eller er tatt ut av kontekst. I foredraget sitt bruke Sivertsen eksempelet med veggdyr i Paris. Dette var et reelt problem, som ble skrevet mye om før OL. Russiske aktører brukte denne nyheten, som var helt sann, og skrev at årsaken til veggdyrene var Ukrainske flyktninger, noe som ikke stemmer.
Hva med kunstig intelligens?
Kunstig intelligens har kommet for fullt og KI kan imitere virkeligheten overraskende godt. Både bilder og lyd kan fremstå helt ekte. Det kan oppleves skremmende å ikke lenger vite hva som er virkelig. Heldigvis er reguleringer av KI på vei, blant annet merking av bilder som er laget med KI. Men selv med merking, er det viktig at vi er bevisste. Sivertsen kunne i foredraget fortelle at bilder laget av KI spres raskt, selv med merking, dersom vi opplever at bildet forteller en sann historie.
Et eksempel er KI-genererte bilder som skal forestille barn i Gaza. Barna på bildet finnes ikke, men fordi vi vet at det finnes barn som ligner dem på bildet, så deler vi likevel videre. Det er også lurt å vite at lyd er det sanseinntrykket vi stoler mest på. Ville du tvilt på lyden av stemmen til noen du kjenner? Sannsynligvis ikke. Men KI kan faktisk etterligne folks stemmer.
Her kan du se opptaket av webinaret "Falske nyheter"